Siste innspurt for Indre havn-planen: – Vi har muligheten til å skape en bydel med alt vi ønsker oss

– Det er sannsynlig at vi går inn i juleferien 2026 med god visshet om hva Indre havn skal bli i årene som kommer, sier prosjektleder for Knutepunkt Larvik og Indre havn, Ole Sannes Riiser.

Siden 2008 har utviklingen i Indre havn stått på stedet hvil, og kanskje også tatt et steg tilbake de siste årene etter at Vestre brygge og Pakkhuset måtte stenges.

Ny, levende helårsbydel

Nå er det drøye 70 dager igjen til 16. desember – da kommunestyret i Larvik skal gjøre vedtak om framtida til området som på folkemunne for lengst er etablert som «byens indrefilet».

Før den tid skal Sannes Riiser levere kommunedirektørens innstilling, etter et år med omfattende kartleggingsarbeid, medvirkningsprosesser og tett samarbeid med arkitektfirmaet C.F. Møller.

– Det viktigste for meg er at vi løfter blikket utover rammene av «bare» Indre havn og tenker byutvikling, og hva dette kan bety for hele Larvik i tiårene som kommer, sier Sannes Riiser.

Målet er å skape en ny, levende helårsbydel som henger sammen med resten av byen. Eller kort oppsummert: realisere drømmen om «Fjordbyen», som har vært snakket om i årevis.

Vi må bygge en del for at det skal lønne seg. Men det gir også muligheten til å skape en skikkelig bra bydel med alt vi ønsker oss av folkeliv, kafeer, restauranter og så videre.

– Hva menes egentlig med Fjordbyen?

– Fjordbyen er egentlig utvidelsen av Larvik mot sjøen, og realiseringen av Indre havn som en bydel som er tilknyttet byen for øvrig. Rett og slett en kontinuerlig by, der vi endelig får tilbake kontakten mellom fjorden og byen, og jernbanen ikke lenger ligger som en barriere. Dette innebærer også at Larvik får et nytt ansikt mot fjorden. Det skal ikke være kjøreledninger og veianlegg som blir det første du ser, men en flott by som møter deg – med strandpromenade og folkeliv, sier Sannes Riiser.

Og legger til:

– Vi utvikler ikke dette området først og fremst for bygningene, eller de som skal bo der. Men for at det skal fungere som vår by. Og for at det skal funke, handler det om å lage de gode offentlige rommene og fellesarealene mellom bygningene. Det skal oppleves som en levende bydel med noen kvaliteter som gjør at folk har lyst til å være der.

Strandpromenade soleklart viktigst

Siden oppstarten av prosjektet er det blitt snakket om betydningen prosjektet kan få for Larvik. Ikke bare for innbyggerne som bor her nå, men for generasjonene som kommer.

«Det kan bli den mest omfattende byutviklingen Larvik har sett siden flyttingen av ferja, byggingen av kulturhuset, Farris Bad og alt det der», proklamerte virksomhetsleder for samfunnsutvikling, Jørgen Johansen, i 2025.

NOEN SOM HUSKER...? Slik så det ut i Larvik før 2008. 

Meningsmålingen som er gjennomført, viser at et overveldende flertall rangerte promenade langs sjøkanten som den viktigste kvaliteten.

– Når folk blir bedt om å prioritere store parker opp mot strandpromenade, så er strandpromenade soleklart viktigst. Det å kunne ferdes langs vannet, med en sammenhengende strandpromenade hvor man også kan komme seg helt ned til vannkanten, er veldig viktig for innbyggerne. Og det kommer aldri til å være bygninger foran strandpromenaden, sier han.

– Hvordan vet dere at Larvik vil få et løft gjennom å gjøre Indre havn til en levende bydel?

– All erfaring fra andre byer som driver med dette, tilsier det, som vi også har sett på studieturene våre til Fredrikstad og Moss. Utvikling av Indre havn drar med seg mange positive ringvirkninger for hele Larvik-samfunnet. Ved å la det stå som i dag, er det derimot vanskelig å se at det skal skape positive ringvirkninger for Larvik, sier han.

Studietur til Moss

Tidligere i september dro 52 deltakere fra politikken, næringslivet og administrasjonen i Larvik kommune på studietur til Moss for å få innsikt i hvordan de har utviklet den nye bydelen kalt Verket.

Her har det gamle industriområdet, tidligere kjent for mosselukta og papirfabrikken, fått nytt liv med både Hotel Riviera, eiendomsutvikling, kulturaktiviteter og næringsvirksomhet.

Når det skjer noe på Indre havn, skjer det fort noe andre steder i byen også. Plutselig er Larvik mer interessant for folk som har lyst til å satse.

I første byggetrinn var 85 prosent av kjøperne allerede fra Moss.

I det siste eiendomsprosjektet var hele 35 prosent tilflyttere fra andre byer, primært Oslo og Follo. På sikt skal hele bydelen romme 3000 nye boliger.

– Verket har allerede gitt Moss mange nye innbyggere, arbeidsplasser og kulturaktiviteter, og skapt positiv utvikling for hele Moss. Disse tingene er vi opptatt av på Indre havn også, ved å løfte byutviklingsperspektivet. Det handler ikke bare om Indre havn, men om å gjøre byen og kommunen enda mer interessant.

– Moss kommune sto på ROBEK-lista i 2024 (statlig oversikt over kommuner med så svak økonomi at de er underlagt streng statlig kontroll). Hvordan har de fått til å drive byutvikling med et sånt utgangspunkt?

– Det å tilrettelegge for en sånn utvikling har veldig mange ringvirkninger utover det fysiske. I hovedsak har jo byutviklinga på Verket, og også de offentlige arealene, vært finansiert av privat eiendomsutvikling, slik at kommunens økonomi ikke er en hindring. Én ting er Verket, men det at det har skjedd noe der, har også utløst andre prosjekter i sentrum. Det skjer noe når heisekranene kommer opp. Da begynner andre å se at «oi, her skjer det noe spennende, her vil vi også satse». Når det skjer noe på Indre havn, skjer det fort noe andre steder i byen også. Plutselig er Larvik mer interessant for folk som har lyst til å satse. Da kan vi få løft flere steder i byen og resten av kommunen, sier Sannes Riiser.

FIKK OMVISINING: Ordfører, kommunedirektør, folkevalgte, kommunalsjefer og representanter fra Larviks næringsforening fikk omvisning på Verket fra Jan Erik Kristiansen fra Høegh Eiendom.

Nylig ble det kjent at Norwegian Hospitality Group, som eier Farris Bad, planlegger en milliardinvestering i et helt nytt hotellbygg i Larvik som skal stå klart innen 2032. Om Indre havn også får et etterlengtet løft, har ordfører Birgitte Gulla Løken betegnet det som en potensiell ny «gullalder» for byutviklingen i kommunen.

– Det handler om å bruke momentum når noen ønsker å investere. Utvikling av Farris Bad og etter hvert Indre havn gjør at Larvik begynner å få en komplett pakke ved sjøen. Så er det viktig å understreke at Indre havn ikke skal erstatte sentrum, men komplettere det ytterligere. Torget kommer fortsatt til å være hjertet av Larvik sentrum, sier Sannes Riiser.

Krevende område å bygge på

Mange i Larvik har et forhold til Indre havn, og i motsetning til Moss er det ikke et gammelt, utilgjengelig industriområde som skal transformeres. Det innebærer også at det vil bli en diskusjon om hvor mye som skal bygges, og hvor høyt det skal bygges.

– Vi vet at dette området er vanvittig krevende å bygge på, noe som betyr at det blir dyrt å bygge der. Da må det bygges en del kvadratmeter for at regnestykket skal gå opp. Dette handler jo om å få god nok økonomi til å også ha råd til gode byrom, en bedre strandpromenade og grønne områder. Grunnen på Indre havn er full av leire og sagflis, og skal man bygge her, må man pæle – altså banke søyler langt ned i bakken. Mange steder på Indre havn er det mer enn 30 meter ned til fast fjell, og da må søylene som bygningene skal stå på, ned dit. Det er fryktelig dyrt, og da må kostnaden tas igjen med en gevinst når man bygger, sier Sannes Riiser.

Og utdyper:

– Da har man et par valg: Man kan velge å bygge voldsomt svært, som gir veldig lave bygg med kjempestort avtrykk og veldig lite rom på bakkeplan. Eller man kan gå for det mer vanlige alternativet, som er at man bygger i høyden og får mer luft på bakkeplan. For det å pæle dypt ned i bakken og bygge to etasjer vil aldri lønne seg. Da må man bygge med tap.

Prosjektlederen er aller mest opptatt av følgende spørsmål:

– Hvis dette skal gi noe til Larvik som by, øke attraktiviteten til sentrum, skape flere arbeidsplasser og sikre en fantastisk strandpromenade, uten at kommunen skal bekoste hele gildet – hva trenger vi for å oppnå det? Da må det bygges noe der. Og det er såpass dyrt å bygge at man må bygge en del for at det skal lønne seg. Men det gir også muligheten til å skape en skikkelig bra bydel med alt vi ønsker oss av folkeliv, kafeer, restauranter og så videre, sier prosjektlederen.