Slik kan Indre havn bli: – Dette er fullt mulig å få til
Larvik har sett mange visjoner og planer for Indre havn opp gjennom årene. Men aldri en plan som er så grundig vurdert med tanke på økonomi og gjennomførbarhet som den som nå legges fram, ifølge prosjektleder Ole Sannes Riiser.
– Hva som gjør dette til en bra plan? For det første er det moro å kunne presentere en plan og si at «sånn kan det faktisk bli», i stedet for å si «dette er en mulighet, og så får vi se om det kan bli noe av».
– Så dette har ikke folk sett før?
– Nei, tidligere har folk sett drømmer og visjoner gjennom mulighetsstudier og arkitektkonkurranser. Nå får man se drømmer og visjoner som er pakket inn i realisme. Vi har tatt utgangspunkt i hva vi ønsker å skape, samtidig som vi har tatt hensyn til økonomi, grunnforhold, klima og jernbaneinfrastruktur. Dette er fullt mulig å få til, sier Sannes Riiser.
Onsdag 18. november gikk han på scenen under folkemøtet på Sliperiet for å presentere resultatet av arbeidet som er lagt ned det siste året.
Avgjørende veivalg
Sammen med arkitektene i C.F. Møller og det rådgivende ingeniørselskapet WSP har man tatt steget videre fra mulighetsstudier og luftslott, og regnet på hva de konkrete grepene innebærer rent praktisk og økonomisk - uten at kommunen skal måtte ta opp lån eller «stikke hull på fond», slik Sannes Riiser uttrykker det.
Utviklingen av Indre havn skal heller ikke måtte konkurrere om kommunale investeringsmidler med behov innen områder som oppvekst og helse.
I stedet kan de kvalitetene man ønsker for området - som strandpromenade, byrommene, bryggene, Bøkkerheisen og øvrig offentlig infrastruktur - finansieres gjennom bolig- og næringsutvikling.
I desember skal kommunestyret ta stilling til om man skal gå videre med den foreslåtte strategien eller ikke. Et ja til strategien er ikke et endelig ja til alt som vises i illustrasjonene, men et ja til å arbeide videre i retningen som vises der.
– Larvik har aldri tatt stilling til hvilken retning vi skal gå for i utviklingen av dette området. Det er dette veivalget det handler om nå, sier virksomhetsleder for samfunnsutvikling, Jørgen Johansen.
De viktigste tiltakene i planen er:
Ny sammenhengende strandpromenade langs hele Indre havn, med bedre tilgang til sjøen, bading og båtliv.
Ny park og nytt torg, blant annet en park ved Østre brygge.
Bolig- og næringsbygg, med parkering under bakken.
Ny Vestre brygge med felleshus, tilrettelagt for ikke-kommersielle aktiviteter.
Rehabilitering av Østre brygge, med områder for lek, aktivitet og uorganisert idrett.
Byheis og bru til Bøkkerfjellet, som skal knytte sjøfronten tettere til sentrum.
Ny fiskerhavn, samt rehabilitering av Tollboden og opparbeidelse av en ny plass foran bygningen.
Siden ferja ble flyttet og den storstilte 48-timersdugnaden ble gjennomført i 2008 har utviklingen av Indre havn stått mer eller mindre på stedet hvil. De siste årene har det kanskje også tatt et steg tilbake, etter at Pakkhuset måtte stenge grunnet kritisk skade på bryggekonstruksjonen.
Råeste sjøfront i regionen
I Larvik er det en utålmodighet om at noe må skje, som kom tydelig til uttrykk da over 900 respondenter deltok i en meningsmåling tidligere før sommeren. «Fare for at ingenting skjer» det alternativet flest vurderte som viktigst - på spørsmål om å rangere ulike utfordringer knyttet til området.
Jeg mener det oppriktig når jeg sier at vi kan komme til å få den råeste sjøfronten i Vestfold og Grenland. Såpass stort skal vi i hvert fall kunne tenke.
Gjennom året har det også vært arrangert ulike typer medvirkningsverksteder.
– Har disse hatt innflytelse på planen som nå presenteres?
– Absolutt. Det fine er at mange av tilbakemeldingene har vært ganske unisone: folk ønsker møteplasser, både kommersielle og ikke-kommersielle. Mange er opptatt av strandpromenade og tilgang til sjøen. Da vi ba dem prioritere mellom størst mulig parker eller best mulig strandpromenade, var tilgang til sjøen det soleklart flest var mest opptatt av. Dette er blant tingene som er synliggjort i forslaget, sier Sannes Riiser.
Og legger til:
– Larviksfolk er ofte ganske nøkterne, men her skal vi slå oss på brystet og tenke «se hva vi kan få». Jeg mener det oppriktig når jeg sier at vi kan komme til å få den råeste sjøfronten i Vestfold og Grenland. Såpass stort skal vi i hvert fall kunne tenke. Folk vil få akkurat samme havutsikt når de er på strandpromenaden som i dag, kombinert med en helt annen nærhet til vannet. Men jeg vil påstå at rammen bak vil være veldig mye hyggeligere.
SLIK KAN DET BLI: Den første illustrasjonen viser hvordan strandpromenaden kan se ut fra Skottebrygga. Illustrasjon nummer 2 viser Torget på Indre havn, og nummer 3 med utsikt mot Vestre Brygge.
I medvirkningen har det også vært et ønske fra flere at bygningene skal ha særpreg og et maritimt uttrykk. Eller som 20 år gamle Cornelia uttrykte det under en samling i Oslo for potensielle hjemflyttere:
«Ikke for modernistisk, for mye blikkbokser og ensfarget. Kanskje heller murstein og gjenskape det som faktisk har vært her. Man skal kunne dra dit bare for å nyte utsikten, eller byggene i seg selv.»
Maritimt uttrykk og Bøkkerheis
Illustrasjonene som nå er presentert viser hvordan Indre havn kan bli, ikke nøyaktig hvordan den ferdige bydelen vil se ut. Det betyr for eksempel at detaljer som fasader, takformer, materialbruk og plassering avklares i senere reguleringsplaner.
Prosjektlederen understreker samtidig at arkitektene har forsøkt å ta hensyn til Larviks identitet - i form av det maritime uttrykket.
– Vi vil ha det fint rundt oss, og det er kjempeviktig hvordan bygningene ser ut. Det er et suksesskriterium for at denne bydelen skal bli bra. Det koster mer å bygge fint, med fine materialer, detaljer i fasaden og skråtak, men derfor er det også lagt inn som en del av regnestykket, sier han.
Inkludert i regnestykket er også Bøkkerheisen. Dette innbærer en helt ny forbindelse mellom sentrum og fjorden, slik at Indre havn også bidrar til å styrke sentrum.
– Det blir en snarvei mellom Indre havn og sentrum. Mange er opptatt av denne forbindelsen, og at Indre havn ikke blir en bydel som konkurrerer med sentrum. Særlig de unge har gitt uttrykk for dette. Derfor er Bøkkerheisen utrolig viktig, og den er lagt inn som en kostnad i regnestykket til C.F. Møller og WSP. Man har lagt til rette for en utvikling som også finansierer den.
– Hvordan kan den se ut?
– Hvis du står på Bøkkerfjellet vil du går ut på en bro til et heistårn, der man kan komme seg ned til område rundt Tollboden. Broen vil gå over Storgata og jernbanen. Det er også lagt opp til at man skal kunne ta trappene. Vi hadde en Europan-konkurranse for et par år siden, og arkitektene som vant den gangen sitter nå og prosjekterer denne broa. Dette er en kvalitet vi ikke ville greid å realisere uten dette prosjektet, sier Sannes Riiser.
Stort område kan frigjøres
Uten prosjektet er det heller ikke særlig sannsynlig at Bane NOR frigjør et større område som i dag hovedsaklig brukes til oppbevaring av driftsmateriell. Men med Larvik kommune og Bane NOR som de to eneste grunneierne på Indre havn, og med en fersk intensjonsavtale mellom partene, kan jernbanespor på sikt bli til offentlig tilgjengelige arealer og byutvikling.
– Av dagens tilgjengelige areal på Indre havn vil reduksjonen av offentlig rom, selv med ny bygningsmasse, bare være på rundt ti prosent. Det henger sammen med at vi får frigjort mye av arealene til Bane NOR med denne strategien, og utvider området ganske mye. Derfor vil man sitte igjen med nesten like mye areal på bakkeplan som i dag, men selvfølgelig med helt andre kvaliteter og muligheter for å skape byliv, trivsel og kontakt med sjøen, sier Sannes Riiser.
Virksomhetsleder Jørgen Johansen trekker paralleller til den store byutviklingen i Larvik rundt 2008, da ferja ble flyttet og blant annet Bølgen og Farris Bad kom på plass.
– Den gangen tok Larvik et tydelig retningsvalg. Mange krefter jobbet sammen, og da vi først fikk satt i gang noe, rullet det på seg. Det ene prosjektet skapte det andre, sier Johansen.
Han mener det nå er på tide å ta et tilsvarende valg for Indre havn.
– Skal vi komme videre og få fortgang i utviklingen, må vi bestemme oss for en retning. Hvis vi ikke klarer det, vil det ta enda lengre tid før noe konkret skjer.