Byttet ut 70 kvadratmeter i Oslo med drømmehuset i Larvik

– Veldig tidlig etter at jeg ble sammen med Tarje sa jeg til ham: “bare så du vet det, så skal jeg tilbake til Larvik”, sier Christine og søker bekreftelse fra samboeren. 

– Og jeg var like tydelig på at jeg skulle tilbake til Trondheim. Men så inngikk vi et kompromiss og flyttet til Larvik, flirer Tarje. 

– Du har fått traktorgressklipper, da, kontrer Christine. 

Klimaflyktningen Tarje

For det holder ikke med en skarve robotgressklipper når plenen på den to mål store tomta skal holdes ved like. Tarje er ikke vond å be når han blir bedt om å kjøre ut vidunderet - tross et arbeidsantrekk som kanskje ikke er helt passende for hagearbeid. 

– Vi kommer fra en 70 kvadratmeter stor leilighet, med balkong på to kvadratmeter, til dette. To mål med tomt, som riktignok må vedlikeholdes. Men det finner man først ut etter at man har kjøpt den, he-he. Det går veldig bra, altså. Det er lett å bli forelsket, sier Tarje. 

Som trønder kalles han klimaflyktning av Christine, og der ser Tarje ingen grunn til å protestere, advokatbakgrunn til tross. 

Men det var langt flere ting enn antall soldager som spilte en rolle da de bestemte seg for å flytte til Larvik. 

Roligere hverdag

Én ting er at golden retrieveren Sonja har funnet sitt paradis på jord - ikke minst takket være mengden av eple- og pæretrær i hagen der den firbeinte forsyner seg grovt av nedfallsfrukten. 

Det er litt roligere her i Larvik, liksom. Folk kjører litt saktere og bruker litt lenger tid i kassa. Det er ganske behagelig

En annen er at drømmehuset i Larvik kostet drøye sju millioner kroner - omtrent en million mindre enn hva de fikk for sin 70 kvadrat store leilighet på Majorstua i Oslo. 

Men den kanskje aller viktigste grunnen handler om en litt stillere og roligere hverdag, vekk fra trafikkstøy og travle omgivelser. 

Begge holdt til i store advokatfirmaer i Oslo fram til nylig: Tarje jobbet med enterprisejuss hos Grette, mens Christine jobbet med arbeidsrett i Haavind. I forbindelse med flyttingen har begge nå fått seg nye jobber. 

– Jeg søkte da de lyste ut en stilling hos kommuneadvokaten i Sandefjord. Det å få muligheten til å fortsette med det man synes er morsomt, innenfor 8-16-hverdagen, er helt suverent. Det er en tid for alt, og tiden for å trappe litt ned var moden, men man skal selvsagt fortsatt levere på et høyt nivå, sier han. 

Christine har fått jobb som arbeidsrettsjurist hos Telenor. Det innebærer at hun pendler til Fornebu to ganger i uka, og har hjemmekontor de resterende dagene. 

– Jeg tror vi begge var fristet av en litt roligere hverdag, egentlig. Vi har fortsatt gode og spennende jobber, men med et litt annet press og kanskje litt andre forventninger totalt sett. Det er litt roligere her i Larvik, liksom. Folk kjører litt saktere og bruker litt lenger tid i kassa. Det er ganske behagelig, sier hun. 

Slo til raskt

De to har vært sammen i fire år, og hadde kikket "halvseriøst" på hus i Larvik i et halvt års tid før det riktige dukket opp. 

– Vi hadde ingen tidsfrist. Om det tok ett år, to år eller tre år spilte ikke noen stor rolle. Men vi var klare for å slå til da dette huset dukket opp. 

– For å være ærlig var jeg veldig tydelig på at forutsetningen for å flytte til Larvik var fjordutsikten. Jeg ville se ut mot sjøen. Men så kom vi, litt tilfeldig, over dette huset her på finn.no, supplerer Tarje. 

– Hva var det dere likte så godt med denne eiendommen? 

– Inngangspartiet, hagen, porten… bare hele uttrykket, sier Christine. 

– Jeg synes du oppsummerer fint. Enig, sier Tarje. 

Nå skal de pusse opp store deler av huset innvendig. Fiskebensparketten ligger allerede stablet opp, badet skal renoveres, og vegger og tak skal males. 

Mange flytter etter

Og de gode nyhetene stopper ikke der. For flere av personene i nettverket til samboerparet har allerede flyttet til Larvik - eller har planer om å komme etter. 

– Vi er en veldig stor jentegjeng fra Larvik, som er født i 91 og 92, der de fleste har flyttet hjem eller kommer til å gjøre det. 

– Dere er vel nærmere 20 jenter i den gjengen, sier Tarje. 

– Ja, og utrolig nok blir ikke du den eneste trønderen som blir lurt med til Larvik. Det er faktisk to til, sier Christine og ler. 

– Er det stort sett de samme motivene for å komme til Larvik - mye for pengene og litt lavere skuldre i hverdagen?

– Jeg tror det er mer sammensatt enn det. Etter hvert ønsker folk å etablere seg også, med barn og det som er. Det vi snakket om da vi bodde i Oslo er at det kunne blitt krevende uten tilgang på besteforeldre og barnepass. Det funker sikkert for mange, men det er ikke sikkert det ville funket godt for oss med de jobbene vi hadde, sier Tarje. 

Enorm mestringsfølelse

Enn så lenge har han nok med sin nye jobb hos kommuneadvokaten i Sandefjord, oppussing av boligen, vedlikeholdet av den svære tomta og oppdragelse av hunden Sonja - som i løpet av intervjuet graver et hull i blomsterbedet og stikker av med Christines sko.

– Behovet for å få gjort praktiske ting, og bruke henda litt - det får jeg definitivt dekket her. Du skal ikke undervurdere den mentale effekten av å gjøre praktiske ting, sier han. 

– Og blomsterbedet?

– Jeg kjente på en enorm mestringsfølelse etter å ha luket de bedene i sommer. I de to ukene det varte før det hadde vokst ut igjen!