Først falt de for utsikten over Stavern. Så oppdaget de noe enda bedre på motsatt side

— Är ni redo? (er dere klare), spør mamma Karolin.

— Jaaaa, svarer to forventningsfulle unger, fem og seks år gamle, der de står og tripper foran et hus på Varden i Stavern.

Kalenderen viser april 2024, og familien på fire (som nå er blitt fem etter at Isak ble født i september) er i ferd med å starte et helt nytt kapittel i livet. Denne dagen overtar de sitt nye hus i Stavern, som fram til nå «bare» har vært et feriested på sommerstid og i jule- og påskeferier.

Barna har hele sin omgangskrets og nettverk i Sverige, men viser en voldsom energi og entusiasme idet døra går opp og de stormer inn i sitt nye hjem.

— Da vi ga barna beskjed om at vi skulle flytte hit var de utelukkende positive, selv om de nok ikke helt forsto konsekvensen. Så de har gått inn i dette med energi og glede, som bare er blitt forsterket etter at vi faktisk flyttet. Det har bare vært positivt. Og så har det nok hjulpet at de allerede så på Stavern og Norge som sitt andre hjem, sier pappa Erik Bjerke (36).

— Vi har hatt en veldig god relasjon med farmor og farfar her mens vi bodde i Sverige, og vært her på ferie her i flere uker hvert år, sier Karolin Rejnäs (35).

SPEKTAKULÆR UTSIKT: Det er kamp om denne stolen i det daglige, der man kan se til Svenner og videre ut i horisonten - og til idrettsanlegget der det bygges nytt og moderne klubbhus. 

Takknemlige overfor selgeren

Da de overtok huset gikk barna i barnehage i Sverige. Selv hadde de bygget opp mange tette relasjoner og vennskap etter ti år i Sävedalen rett utenfor Göteborg. 

— Det var en tøff beslutning å bestemme seg for å flytte, sier Erik.

— Men jeg og Erik er rastløse, fortsetter Karolin.

— Vi gikk imot markedet og sa at «nå selger vi huset», og finner ut av veien videre etterpå. Alle syntes vi var gale! Men huset ble solgt på et blunk. Og der satt vi og ante ikke hva vi skulle gjøre.

Spania var ett av alternativene. Karolin sier muntert at hun sendte noen e-poster og meldte ungene på skandinavisk skole «uten at Erik helt visste om det».

Det har vært en revolusjon for meg, hvor fint det er å leve her med barn

Et annet alternativ var å finne et nytt husprosjekt der de hadde bodd i ti år, eller å flytte nærmere havet.

Nærmest for moro skyld fulgte de også litt med på boligmarkedet i Larvik-området.

— For noen år siden dukket det opp en bolig som ble lagt ut for leie. Jeg ringte eieren og spurte om han ville selge, noe han ikke ville da, forteller Erik.

TRILLETUR PÅ RAKKE: Rakke er et populært frilufts- og rekreasjonsområde for både innbyggerne i Stavern og ellers i Larvik, og ligger noen kilometer fra hjemmet på Varden. 

— Men det viste seg at jeg kjente eieren godt fra oppveksten, og helt tilfeldig tok han kontakt med meg igjen akkurat da vi hadde solgt huset vårt i Sverige. Han sa han likevel tenkte å selge huset til våren, og ville gi oss sjansen til å vite om det først. Resultatet var at vi fikk muligheten til å kjøpe huset før det kom på markedet. Vi må bare være takknemlige til selgeren for at vi fikk lov til det, det var en stor del av beslutningen vår.

Mer enn bare utsikten

De fikk tilslaget på huset til det Erik og Karolin betegner som «en overkommelig pris», og under den tidlige oppussingsfasen sto det bare to stoler foran panoramavinduene i stua. Og det kan man forstå med en slik utsikt - helt ut til Svenner og videre ut i horisonten.

Men nå står det bare én lenestol foran vinduet…

— Og den krangler vi om å sitte i. Både morgen, ettermiddag og kveld, ler Karolin.

— Det var utsikten som gjorde at vi ville ha akkurat denne eiendommen. Karolin var veldig tydelig på at Stavern var det eneste alternativet i Vestfold for henne, sier Erik.

— Hva sier folk når de kommer hit første gang?

— Nesten alle sier umiddelbart «wow, for en utsikt!». Sånn er det jo, sier Karolin.

— Det var den vi også falt for, sier Erik.   

EKSTRA TID MED ISAK: Både mamma Karolin og pappa Erik nyter deler av permisjonen samtidig med yngstesønn Isak (seks måneder).

Men etter et år i sitt nye hus har de oppdaget andre ting med Stavern og nærmiljøet som gir vel så stor verdi som utsikten fra stua. Og de tingene handler mer om menneskene som bor der.

— Det som skjer på motsatt side, ut mot gata og i nærmiljøet, gir oss veldig mye. Det er barn og familier ute i gata, det er naboer med barn i samme alder som våre barn, og veldig åpne dører. Plutselig har Elea med seg tre venner fra skolen inn her, eller så banker de på nabodøra og får med seg noen ut på sykkel. Det er en sterk følelse av at folk verner om hverandre når det gjelder barn og skole, enda mer enn vi opplevde i storbyen. Det er en mindre gruppe mennesker som skal ta vare på barna og miljøet her, og det gjør at man kommer nærmere og blir mer engasjert. Det er de tingene man setter mest pris på til slutt, sier Erik.

Et mekka for småbarnsforeldre

Han er vokst opp i Larvik, og hadde også en leilighet i Stavern i starten av 20-årene. Der bodde han en periode sammen med Karolin - i en fase av livet hvor Stavern som sted ble i minste laget for to unge mennesker med utforskertrang.

— Da tenkte vi at Stavern var for stille for oss. Vi måtte inn i pulsen igjen, sier Erik.

PAPPATRENER: Erik har tatt på seg trenerrollen i Stag for sønnen Frans og snaue 30 andre barn født i 2019. Foreldrene bidrar også med både klargjøring av bane og kaffesalg under treningene.

Men behovene endrer seg med alderen. Og etter å ha flyttet tilbake igjen til Stavern, i midten av 30-årene og med tre barn, er det som en ny verden har åpnet seg.

— Det jeg reflekterer litt over er at Stavern uten barn er noe helt annet enn Stavern med barn. Det har vært en revolusjon for meg, hvor fint det er å leve her med barn. Da vi flyttet herfra tenkte vi at Stavern var stille, litt dødt og lite. La oss flytte til Göteborg og prøve det, liksom. Men nå ser vi hva Stavern har å tilby oss som familie. Og det er helt annerledes, sier Erik.

Og selv om Stavern er å regne som en sjarmerende liten småby er den stor nok til at ei storbyjente fra Göteborg kan gå seg bort - slik Karolin opplevde da hun skulle gå hjem med Elea (7) fra idrettsanlegget på Kaken. 

— Da sa Elea til meg: «det gjør ikke noe, mamma, her i Stavern leder alle veier hjem», ler hun.

— Stavern er stort nok til at jeg kan gå rundt og handle mat og andre nødvendige ting, kjøpe meg en kaffe og oppleve litt liv og røre på sommeren. Og jeg slipper å være bundet til bil eller sykkel for å ta meg rundt. Og så liker jeg at det er søndagsåpent her! For det er det i Sverige, sier Karolin.

Det er umulig ikke å ha det fint når barna våre trives så bra

Pendling og hjemmekontor

Hun og ektemannen har beholdt sine gamle jobber fra Göteborg etter at de flyttet til Larvik. Erik jobber som leder for et forretningsområde i telekomselskapet Global Connect, mens Karolin jobber med økonomi og administrasjon i familieselskapet hjemme i Sverige, som bygger arkitekttegnede hus.

—Da vi bodde i Göteborg ukependlet jeg en del til Oslo, fra mandag til onsdag. Etter at vi fikk det andre barnet trappet jeg ned på pendlingen, slik at det ble annenhver uke. Jeg har jobbet mye hjemmefra, og det har jeg fortsatt med etter at vi flyttet hit til Stavern. Men det er ikke tvil om at jeg kan være interessert i å finne meg en jobb som er litt nærmere hjemme på sikt. Jeg ville satt pris på å kunne dra til et kontor hver dag, og vet at det er mange spennende bedrifter i og rundt Larvik-regionen, sier Erik.

Det samme gjelder for Karolin - som er i gang med fjernstudier for å bli innredningsstylist og designer.

— Det startet jeg med for to, tre år siden, men så kom livet i veien. Jeg har tenkt å ta det opp igjen nå, og ønsker meg en jobb her i løpet av neste år. Mange av dem vi omgås med har jobb i Larvik og Stavern, og alt er veldig komprimert. I Göteborg var det ingen som jobbet i Sävedalen, alle jobbet inne i byen og det var et «busy life». Her er alle så behjelpelige, sier hun.

For tiden kombineres hjemmekontor og pappapermisjon med lille Isak på seks måneder, som gjør at de får litt ekstra tid til hverandre og familielivet. Og selv om de allerede har brukt en del tid på å oppgradere sitt nye hjem, blant annet med ny stue og flotte barnerom til Elea (7) og Frans (6), så er ambisjonene store også framover.

— Vi er litt prosjektmennesker, så det er moro, sier Erik.

— Det viktigste har vært å få barna til å føle seg hjemme. De har fått velge farger, tapeter, senger… de har fått det de ville ha. Og vi har det veldig fint ni måneder etter at vi flyttet inn. Det er umulig ikke å ha det fint når barna våre trives så bra. Når de har fått en så fin overgang blir du glad selv som forelder. Og nå gleder Frans seg til å begynne på Stavern Skole til høsten, der storesøster allerede er i gang, sier Karolin.

— Vi hadde barndomsvenner av meg som bor i området, som vi tok kontakt med da vi flyttet hit og inviterte oss selv inn på lek. Det bidro til at barna våre fikk en veldig fin start i barnehage og skole. Men det som overrasket meg mest er hvordan alle andre, som vi ikke kjente, har tatt oss imot. De har inkludert oss i aktiviteter og fått oss til å føle oss velkomne. Det er vi veldig glade og takknemlige for, sier Erik.