Arkitektene som skal bidra på Indre havn-planen: – Nå er det Larviks tur

– De skal bruke sine sylskarpe faglige hoder til å hjelpe oss med å tegne planen for Indre havn. Så enkelt, og så vanskelig, sier arealplanlegger og prosjektleder Ole Sannes Riiser i Larvik kommune.

Og understreker: 

– De skal ikke tegne et ferdig bilde av hvordan Indre havn skal bli, men legge grunnlaget og avklare prinsippene for hvordan den videre utviklingen skal bli. For eksempel hvilke kvaliteter som skal vektlegges, hvor gater og byrom skal være, hvor bebyggelsen skal være og så videre.

«Har ikke dette vært gjort før?», er det kanskje noen som vil tenke. For i 2008 leverte Dark Arkitekter vinnerforslaget i en ren arkitektkonkurranse for Indre havn, uten at forslagene derfra noen gang så dagens lys. 

Skal la seg gjennomføre

Forskjellen fra den gang til nå er at C.F. Møller altså ikke skal sitte for seg selv og tegne Indre havn, og så komme tilbake til Larvik kommune til slutt med et ferdig bilde av hvordan ting skal se ut. Prosessen skal tvert imot skje i tett samarbeid med kommunen, og hele premisset for det videre arbeidet er at det skal være realiserbart. 

– Vi skal ikke ha en mulighetsstudie, altså en skisse som bare viser muligheter og potensial for utvikling i området. Nå skal vi komme videre fra visjonen, til en konkret plan som viser hva dette skal bli, og som skal vise at dette lar seg gjennomføre! Det er helt avgjørende for oss. Når kartet er ferdig tegnet, så skal vi være trygge på at dette lar seg gjøre, sier Sannes Riiser. 

Og utdyper: 

– I en ren arkitektkonkurranse går vi mer åpent ut og sier, litt forenklet: «vær så god, tegn Indre havn!». Det vi har gjort nå er heller å spørre «hvordan har dere tenkt å hjelpe oss med å lage en gjennomførbar plan for Indre havn?». 

FLODBYEN RANDERS: C.F. Møller nevner noen sammenlignbare prosjekter de har jobbet med tidligere, blant annet dette i Danmark - kalt Flodbyen Randers. Illustrasjoner: C.F.Møller

Før jul ble jobben med å bistå kommunen med dette arbeidet lyst ut. Kommunen mottok hele 19 tilbud. Av dem var det altså C.F. Møller, i samarbeid med WSP Norge, som fikk oppdraget med prosjektet som har en øvre kostnadsramme på 2,3 millioner kroner. C.F. Møller er et stort arkitektkontor som holder til flere steder i Skandinavia og i Tyskland. 

Det er klart at mye står på spill, og det tar vi på største alvor.

– Hvorfor C.F. Møller? 

– Rett og slett fordi vi mener de svarte aller best på oppdraget. Det er veldig hyggelig at så mange hadde lyst til å gjøre en jobb sammen med oss på Indre havn, og det var veldig mange dyktige tilbydere som også kunne gjort en meget god jobb. C.F. Møller trakk det lengste strået fordi de viste en veldig god forståelse for det vi spurte etter, sier Sannes Riiser. 

– Enormt potensial

Arkitekt og daglig leder i C.F. Møller avdeling Oslo, Therese Mælen-Ødegaard, har sammen med kollega og prosjektleder Ragnhild Augustsen allerede gjennomført flere møter med Larvik kommune.  

– Hva er inntrykket deres av området? 

– Når vi kommer hit ser vi et område som er ganske åpent og flatt, og preget av infrastruktur. Men det har noen veldig gode kvaliteter: byen er tett på, men området må kobles nærmere til sentrum, og det må kobles nærmere vannet. Her går infrastrukturen som en barriere i midten. Potensialet er enormt, men det er et komplekst knutepunkt hvor mange funksjoner og behov skal ivaretas. Nå må vi få stedet til å henge skikkelig sammen, svarer Mælen-Ødegaard.

– Dette er et typisk havneområde med stort potensial i tilknytning til en jernbanen. Området representerer en unik mulighet for Larvik som by. Vi snakker om et område som vil definere byen i lang tid fremover. Det er klart at mye står på spill, og det tar vi på største alvor. Vi har drevet med transformasjon av havneområder i mange år, og nå er det Larviks tur. Det er det et privilegium å bidra til, supplerer Augustsen.

Arkitektfirmaet har en rekke referanseprosjekter å vise til i sin portefølje, og på spørsmål om hvilket som har vært mest sammenlignbart med Larvik, svarer Mælen-Ødegaard slik:

– Her er det et par ting som er veldig viktig å ta med i beregningen: det ene er hva som ligger i typologien i bykontekst og størrelse, og det andre er måten vi jobber på. Vi jobber veldig godt internasjonalt i C.F. Møller. Da har vi mange tilsvarende prosjekter som vi har jobbet med, som Flodbyen Randers. 

– Hamar ligner litt på Larvik

– Vi har utviklet havneområdene i Aalborg og Stigsborg, stasjonsområdet i Uppsala og i norsk kontekst har vi jobbet tett med knutepunktet i Melhus og tett med Hamar og Mjøsfronten i flere år. Størrelsesmessig kan du si at Hamar ligner litt på Larvik: vi ser de gode bykvalitetene, og vi har også et område hvor det er parkering på store deler av arealene, som har en aktiv liten småhavn og også en jernbanestrekning som skiller vannet og byen. Det er ikke uvanlig for en norsk by at jernbanelinja skiller vannet og byen. Så kommer man inn i en ny tid, der det handler om å få disse forbindelsene til å henge sammen i en moderne kontekst. 

MJØSFRONTEN, HAMAR: C.F. Møller jobber tett med utviklingen av Mjøsfronten på Hamar. Illustrasjoner: C.F. Møller

– Nå skal vi jobbe med Larvik herlighetsverdier, og få de fram sammen med kommunen, innbyggerne og andre viktige aktører. Det er også en metode vi er vant med fra andre prosjekter, som Hamar, sier hun. 

I løpet av 2026 skal det gjennomføres flere fjordbyverksteder i Larvik, der både innbyggere, næringsliv og andre interessenter i området skal bli hørt. Larvik kommune eier prosjektet, og før jul i år skal en overordnet strategi være klar. Deretter skal arealstrategien ut på høring, før kommunestyret til slutt skal fatte et vedtak.

Kommunestyret har allerede signalisert at de ønsker fortgang i utviklingen - i siste 2025-møte bevilget de 40 millioner kroner til investeringer i Indre havn. Men enn så lenge er det eneste man vet med sikkerhet at det kommer til å være mange meninger om hva som bør skje, og ikke skje, i Larviks indrefilet. 

– Er det vanskelig å jobbe på den måten, når ingenting er hugget i stein? 

– Det er det landskapet vi synes er spennende - når man ikke vet hva det skal bli. Prosjektet er kjempekomplekst, med utrolig mange hensyn å ta. Vi har myndigheter som har sine krav, vi har et lovverk, vi har innbyggere som skal bruke området, og vi har aktører som skal komme inn og kanskje aktivisere området. Det å kunne bidra som et solid rådgiverteam, som kan navigere i det landskapet, er hva store deler av oppgaven vår vil handle om. Vi gleder oss, og det blir utrolig gøy, sier Mælen Ødegaard.