− En attraksjon som kan gi store ringvirkninger for næringslivet i Larvik
I januar ble spaden satt i jorda for et anlegg som kan kan bli både en nasjonal og internasjonal attraksjon for Larvik. Ambisjonen er at Herregårdshagen - når den står klar - skal bli en motor både for næringsliv og innbyggerne i Larvik.
− Dette området er unikt i norsk sammenheng. Det finnes ingen andre sånne anlegg, og det sier jeg helt uten blygsel, sier prosjektutvikler Ingerid Heggelund i Larvik kommune.
Hun sikter naturligvis ikke til hvordan området ser ut akkurat nå. For det store området på Øvre Torstrand - mellom gamle Mesterfjellet skole, Torstrand skole og Herregården - er for øyeblikket en eneste stor byggeplass. Men her lå altså Norges første og største barokke hageanlegg som ble oppført på 1670-tallet, og som gradvis forsvant tidlig på 1900-tallet.
Nå skal det graves fram litt etter litt, bygges opp igjen og gjøres moderne. Snaue 40 millioner kroner er allerede inne for inneværende budsjettperiode, etter at både staten, fylkeskommunen og Vestfoldmuseene har gått inn med finansiering. Også midler fra byutviklingsprogrammet ligger inne i denne potten.
Kan få sekssifret antall besøkende i året
Selv om Ingerid Heggelund altså uten blygsel bruker ordet unikt om Herregårdshagen, tillater hun seg å trekke fram referanseanlegg nasjonalt og i utlandet for å understreke potensialet i Larvik.
Baroniet Rosendal utenfor Bergen - som er mye mindre tilgjengelig for turister enn Larvik - hadde cirka 60 000 besøkende i 2022. Gunnebo Slott i Sverige dro nærmere en halv million besøkende i 2018.
− Vi ser hva slike anlegg kan bety i andre byer, og hvor mange besøkende det trekker. Dette kan bli en attraksjon med store ringvirkninger for næringslivet i Larvik med tanke på overnattinger, restaurantbesøk, handel i nærområdet og så videre. Dette har man tall på. Fylkeskommunen har leid inn konsulenter til å kartlegge disse tingene, sier Heggelund.
− Det er viktig å forstå hva et anlegg som Herregårdshagen kan bety for Larvik. Det vil bli en motor for hele byen
Rapporten hun viser til har blant annet sett på kulturturistene i distriktet vårt. Et eksempel som brukes er to arkeologer fra Kulturarv som i mai 2022 guidet en norsk gruppe på 57 tilreisende, som kom på en tredagerstur til Vestfold. Gruppa skulle besøke Tønsberg med Vikingodden, Oseberghaugen og Slottsfjellsmuseet, Horten med Borre/Midgard Vikingsenter, Gokstadhaugen i Sandefjord og Kaupang i Larvik.
90 prosent av pengene i privat sektor
Med omvisning, transport, hotell og restaurant kom summen opp i 349 000 kroner, hvorav 90 prosent av økonomien etter besøket ble lagt igjen i privat sektor. Og da ble personlig forbruk holdt utenfor.
− Det er viktig å forstå hva et anlegg som Herregårdshagen kan bety for Larvik. Det vil bli en motor for hele byen, tror Heggelund.
Men selv om det å tiltrekke seg turister og skape synergier for næringslivet er en viktig del av prosjektet, skal Herregårdshagen naturligvis også bli en møteplass og en attraksjon å være stolt av også for menneskene som allerede bor her.
− Vi skal forsøke å vise hvordan denne historiske hagen en gang var. Samtidig ønsker vi å lage rom for innovasjon og helt nye ting. Nye bygninger som kan romme ny aktivitet som for eksempel matkultur, urbant landbruk, teknologi, verksteder og så videre. Denne hagen skal være relevant for mange mennesker, i alle aldre. Ikke bare de som er historieinteressert, sier Heggelund.
Stort fokus på gjenbruk
Larvik museum og Verket - som driver lavterskel helseforebyggende arbeid for de som for eksempel faller ut av jobb eller trenger litt hjelpe for å komme i gang igjen - skal flytte inn i lokalene til Mesterfjellet skole når den er ferdig restaurert.
Det gamle annekset rett ved siden av skolen ble revet i januar. Nesten alle bygningsmaterialene herfra skal spares på og gjenbrukes i Herregårdshagen.
Arbeidere fra iVekst og kommunen er i full gang med å sortere og klargjøre teglsteinen fra fasaden, skiferen fra taket, alle steinene fra kjelleren og de kraftige trematerialene fra fundamentet.
− Tenk hva dette ville kostet om vi måtte kjøpe det nytt!, utbryter Heggelund mens hun henter fram mobiltelefonen for å dokumentere haugene med stein som ligger på området.
− Hvordan kan disse materialene brukes i anlegget som skal komme?
− Det er mange ideer. Man kan bruke det i forbindelse med renoveringen av gamle Mesterfjellet, til å bygge opp nye strukturer hvis vi skal ha en jordkjeller, renovere gymsalen, til damanlegget, terrengmurer i hagen eller trapper. Vi ser en stor verdi i å bruke bygningsmaterialene som er, både av estetiske og klimamessige årsaker. Karbonavtrykket i prosjektet blir mye mindre når vi kan gjenbruke materialer lokalt , sier Heggelund.
På spørsmål om hvor lang tid det kan ta før Herregårdshagen står klar svarer Heggelund slik:
− Det kommer til å ta mange år å utvikle helt ferdig. Mye kommer an på økonomien - om vi har penger til å “gønne” på, eller om vi må jobbe i etapper for å sikre finansieringen underveis.