Gjenbrukshuset Festiviteten

– Er det ikke flott? Husvert Kari Anne Myrholmen viser rundt i det som i mange år ble kalt Skammens Hus på grunn av mangelfullt vedlikehold. I dag skinner Gjenbrukshuset Festiviteten minst like flott som for 150 år siden, og er i tillegg et tipp topp moderne kontor- og kulturbygg. 

Næringsliv og kultur under samme tak

Gjenbrukshuset Festiviteten tilbyr drøyt 50 kontorplassene fordelt på 14 kontorer, de fleste med utsikt mot Larviksfjorden og togstasjonen på den andre siden av veien. 

–Her har leietakerne tilgang til møte- og konferanseromsfasiliteter med alt nødvendig teknisk utstyr enten de leier i korte eller lengre perioder. Nettverksbygging, utveksling av kunnskap og tjenester leietakerne imellom samt den sentrale beliggenheten er noen av fordelene som ofte løftes fram.

At huset har egen restaurant med alle rettigheter, Ellings kafé, er også et stort pluss, sier Myrholmen.

Historiske bygg

Festiviteten har blitt restaurert på rekordtid i tett samarbeid mellom Larvik kommune, utbygger Alfa Eiendom og en rekke andre instanser. Byggets unike historie har stått sentralt i restaureringsarbeidet. Det samme har gjenbruk. Sistnevnte skal vi straks komme tilbake til, men først litt historie.

Festiviteten består av en patrisiervilla fra 1793 samt en fløybygning i mur oppført i 1873. Gjennom årene har stedet gjort tjeneste som blant annet privatbolig, forsamlingslokale, teater og rettslokale – og deretter rådhus fram til 1989.

Betalte én krone

Etter at Larvik kommunes administrasjon flyttet fra Festiviteten og over i nytt rådhus litt lenger opp i byen, begynte forfallet for alvor. Gulv råtnet, murpuss smuldret og malingslagene flasset i den en gang så prangende festsalen.

Da utbygger Thore Liverød i Alfa Eiendom og Nicolai Riise i Mad arkitekter i 2020 bød Larvik kommune én krone for bygningsmassen, hadde det forfalt i årevis.

Men om prisen var latterlig lav, var kravene de stilte til prosjektet desto høyere: Festiviteten skulle pusses opp med fokus på gjenbruk, og med respekt for husets historie og byggenes antikvariske verdi. Dessuten skulle det stå ferdig til Larviks 350-årsjubileum i 2021 – 10 måneder etter overdragelsen.

Men om prisen var latterlig lav, var kravene de stilte til prosjektet desto høyere: Festiviteten skulle pusses opp med fokus på gjenbruk, og med respekt for husets historie og byggenes antikvariske verdi.

Gjenbruk i fokus

– Gjenbrukshuset Festiviteten er et godt eksempel på hva vi kan få til når kommune og næringsliv samarbeider, sier Tormod Hjortland, markedsansvarlig i Alfa Eiendom. Hjortland har vært med siden det berømte kronestykket ble lagt på bordet. Det samme har Siri Ulrikke Høye i Mad arkitekter, som sammen med Sane interiørarkitekter fikk ansvar for den arkitektoniske utformingen med alt det innebærer av funksjon, innredning og fargesetting.

– Det å ta vare på eksisterende bygg gir en besparelse på 78 prosent CO2-utslipp sammenliknet med å rive og bygge nytt.* De mest miljøvennlig kvadratmeterne er de vi aldri bygger. Restaurering og gjenbruk er med andre ord en vesentlig del av klimaløsningen, poengterer Høye. Hun legger til at det har vært et spennende prosjekt å jobbe med, først og fremst på grunn av dets unike karakter, men også fordi alle involverte instanser har vært engasjerte, med et genuint ønske om å tilføre Larvik noe av stor historisk og kulturell verdi.

Tilbake til folket

Gjenbrukshuset Festiviteten handler også om stedsutvikling, mener Høye. 

– Prosjektet har blitt omfavnet både av næringslivet og av Larviks innbyggere. Restauranten, kulturaktivitetene og de attraktive kontor-, møte- og konferanselokalene bidrar til å skape liv og røre i et område av byen som tidligere var preget av forfall, sier hun. 

Husvert Myrholmen kunne ikke sagt seg mer enig. Etter tiår med forfall har Festiviteten på ny blitt et viktig og pulserende møtested for næringsliv og innbyggere. Larvik har fått storstua si tilbake. 

– Huset pulserer akkurat på den måten vi håpet på: En perfekt blanding av næringslivsaktører og innbyggere. Det hele krydret med god mat og kultur, sier Myrholmen.

* erfaringstall fra Norges første fullskala gjenbruksprosjekt, KA13 i Oslo. Bygget er tegnet for Entra av Mad arkitekter.