Investerte «et halvt OL» i Larvik sist gang. Nå kan det skje igjen

Enn så lenge oppsummeres riktignok nå-situasjonen i Indre havn godt av to skilt fra Larvik kommune: det ene plassert i det lange gresset utenfor Tollgarasjen, det andre hengende på de midlertidige gjerdene som siden våren 2023 har hindret folk i å ta seg ut på Vestre brygge - der det en gang så livlige Pakkhuset ligger der som et spøkelseshus.

«Stengt på grunn av sikkerhet. Grunnet kritisk slitasje på fundament og brygge har Larvik kommune bestemt seg for å stenge Vestre brygge og området rundt», står det.

Det andre har et hakket mer humoristisk preg over seg: «Døgnåpen insektskafé», heter det. Menyen er gratis og består av blomsterstøv og superdrikk (nektar). 

TREDJE SOMMER PÅ RAD: Pakkhuset yret av liv om sommeren, men har vært stengt siden 2023. Gratiskonseptet til insektskaféen (bilde 2) har det foreløpig vært lite buzz om. 

Men det er håp i det hengende snøret - eventuelt støvet:

Etterlengtet mulighet

Kommunestyret har bestilt igangsettelse av arbeidet med utviklingen av området kalt «Larviks indrefilet»: Indre havn. 

– Vi har potensialet til å bli den fineste kystbyen i Vestfold. I mine øyne er det ingen tvil om at vi skal få til det. Ingen andre har den sjøfronten, eller mulighetene, som vi har. I mange år har vi i Larvik snakket om potensialet som ligger der. Nå er tiden inne for å gripe muligheten. Den ligger der nå, for første gang på flere tiår, sier arealplanlegger i Larvik kommune, Ole Sannes Riiser.

Larvik står foran den største transformasjonen siden perioden mellom 2007 og 2010.

Men fullt så enkelt som bare å stikke spaden i jorda og sette i gang er det dessverre ikke.

Dette er nemlig et av de viktigste områdene for den videre byutviklingen. For å sikre at området utvikles på en god og helhetelig måte må prosjektgruppa finne svaret på følgende tre spørsmål:

– Det ene handler om at vi må bestemme oss for hva Larvik vil med Indre havn. Det andre er at det må være økonomisk gjennomførbart, og ikke bare et luftslott. Og det tredje handler om å se på samarbeidspartnere. For Larvik kommune kan ikke gjøre dette alene. Det er de tre tingene dette prosjektet skal løse. Startskuddet går i september da kommunestyret skal ta stilling til hvordan vi skal gjennomføre denne prosessen videre, sier prosjektleder Jørgen Johansen. 

– Det kan kalles en slags oppskrift på hvordan vi skal gjennomføre arbeidet med Indre havn. Hvem skal være involvert og hvordan skal vi jobbe med medvirkning fra befolkning, næringsliv og andre relevante parter, sier Sannes Riiser.

Transformasjon fra Lågen til Farris

Med seg på laget har prosjektgruppa også et politisk utvalg bestående av Kjetil Vold (H), Camilla Fjellvik Paulsen (MDG), Stine Stretere (Frp), Vidar Byholt (AP) og Stig Halvorsen (V).

Dersom alt bokstavelig talt går på skinner - for jernbanen er tross alt utgangspunktet for knutepunktutviklingen i området - kan utviklingen av området starte mot slutten av 2026. 

– Larvik står foran den største transformasjonen siden perioden mellom 2007 og 2010. Det ligger an til en transformasjon fra Lågen til Farris de neste 10-15 årene, sa Johansen da han og Sannes Riiser presenterte prosjektet for medlemsbedriftene til Larvik næringsforening nylig.

Nærmere 110 påmeldte og rekordoppslutning vitnet om stor interesse for temaet. 

– Hva legger du i begrepet transformasjon fra Lågen til Farris? 

– Indre havn er et av de viktigste og mest sentrale områdene i Larvik. Det vil forme sjøfronten vår, og byens kobling mot sjøen i generasjoner framover. Dette skjer i et større bilde, med utviklingen i Hammerdalen, på Bergeløkka, i Herregården og på Torstrand. Det kan bli den mest radikale byutviklingen Larvik har sett siden flyttingen av ferja, byggingen av kulturhuset, Farris Bad og alt det der, sier Johansen.

Økte mer enn Horten, Sandefjord og Tønsberg til sammen

I denne perioden opplevde Larvik en eventyrlig vekst både innen tilflytting og næringsliv. Rundt åtte milliarder kroner ble investert i fornyelsen av Larvik, eller som daværende ØP-redaktør Are Stokstad skal ha uttrykt det for å sette det hele i perspektiv:

Et halvt OL på Lillehammer.

«En gang var Larvik en by som det gikk ferge til Danmark fra, det gikk tog til Oslo eller Kristiansand og buss til Tønsberg. Alle veier førte vekk (…) nå er alt i ferd med å eksplodere, til glede for etablerere, næringsliv og innbyggere.», skrev Aftenposten. 

– Larvik var et sted man tok danskebåten fra. Nå valfarter folk hit for å se hva som skjer. Hvorfor? spurte avisa daværende Larvik-ordfører Øyvind Riise Jensen.

SLIK SÅ DET UT: Danskebåten var mildt sagt ruvende i bybildet, der terminalen lå helt fram til 2008. 

Han var mannen bak den berømte 48-timersdugnaden i Indre havn, da området ble forvandlet fra fergeterminal og biloppstillingsplass til løsningen man fortsatt har i dag.

Alle skal ha tilgang til sjøfronten, det er et ufravikelig krav

I denne perioden ga politikerne også grønt lys til både kulturhuset Bølgen, byggingen av Farris Bad, byggingen av hall med plass til 4000 tilskuere (i dag Jotron Arena) og byggingen av den nye videregående storskolen.  

– Larvik har vært en by med mindreverdighetskomplekser. Det var liksom i Sandefjord og Tønsberg alt foregikk. Og for seks år siden pekte alle piler nedover. Vi slet med fraflytting, boligprisene sank og byen var kjent for stadige politiske omkamper. Det ga ingen forutsigbarhet for investorer, dermed fikk vi heller ingen ny næringsetablering. (…) I siste kvartal var befolkningsøkningen i Larvik større enn økningen i Horten, Tønsberg og Sandefjord til sammen! Det har aldri skjedd før, svarte Riise Jensen.

«Look to Larvik», sto det i en kommentar i Tønsbergs Blad. 

– Jeg er nok også den eneste fra Larvik som har stått på julemøtet i Sandefjord næringsforening for å fortelle om hva som skjer i Larvik, humrer Jørgen Johansen.

Som legger til at han sammen med Riise Jensen hadde flere telefonmøter med Wall Street Journal (!), som planla en reportasjetur til Larvik. Men finanskrisen i 2008 satte en stopper for akkurat det initiativet.

Avgjørende avklaring i 2024

Heldigvis satte den ikke en stopper for de store byutviklingsprosjektene i Larvik. Og nå går man i gang med neste kapittel, selv om det neppe kan kalles et startskudd riktig ennå.

– Spaden settes ikke i jorda til høsten, vi må lage en plan først. Og så er det sikkert lett å tenke «har man ikke laget hundrevis av planer?». Nei, vi har ikke det. Det finnes masse flotte tegninger av hvordan Indre havn kan se ut, men det har aldri vært noe vedtak i kommunestyret på «slik skal det bli». Det er gjennomført mange fine arkitektkonkurranser, og nå må vi trekke ut de beste ideene og sy dette sammen  til en helhetlig plan som vedtas. Det er først da vi kan sette i gang en større utvikling, sier Sannes Riiser.

– Hvorfor har det ikke skjedd noe før nå? 

– Den viktigste grunnen til at det har havarert litt tidligere, og ikke blitt fulgt opp, handler om jernbanen og diskusjonen rundt plasseringen av den. Det har lagt lokk på all utvikling av større karakter på Indre havn i veldig mange år. Det var ikke handlingsrom til å sette i gang utviklingen, for man visste ikke om jernbanestasjonen skulle være der i det hele tatt. Men den avklaringen fikk vi i fjor, sier Sannes Riiser.

Dermed har også tiltak som å fjerne betonglokket og reetablere den gamle fiskerhavna blitt utsatt, etter at det ble avdekket kritisk slitasje på fundamentene på Vestre brygge - som skapte stor usikkerhet om kostnadene. For uten en helhetlig plan for Indre havn var det ikke lenger like enkelt for politikerne å ta en avgjørelse på om Vestre brygge skulle rives eller rehabiliteres. 

– En folkehavn man kan bruke

Det betyr at vi går vi inn i den tredje sommeren på rad med en avstengt brygge og midlertidige gjerder. Og - forståelig nok - det er nok ikke åpenbart for alle hva som er årsaken.

BEDRE ENN SITT RYKTE? Både venninnegjengen fra Hamar og campingturisten fra Nøtterøy beskriver Indre havn som et tiltalende område - men ser potensialet for noe mer. 

Ei heller for en venninnegjeng fra Hamar som tilfeldigvis kommer gående over området mens vi tar bildet av den døgnåpne insektskafeen… 

– Vi har hørt noen rykter om at det skal rives litt her og bygges nytt. Vi hørte vel egentlig dette da vi var her i fjor, så vi var litt overrasket over at det ikke hadde skjedd noe her, sier de. 

– Hva synes dere om området her? 

– Det er et kjempefint område. Men det er vel mer potensial enn vi ser akkurat nå, da. Definitivt, sier jentene og nikker samstemt. 

Campingturist Britt Mortensen fra Nøtterøy synes området ved Indre havn er «veldig mye bedre enn det var». 

– Tiltalende og hyggelig å gå her, sier hun. 

– Når du sier at det er mye bedre enn det var - hvor langt tilbake snakker vi da? 

– Fra gammelt av, da vi kom hit og tok ferja til Danmark. Nå synes jeg det ser ut som en folkehavn som man kan bruke. Et koselig sted. Jeg la merke til Tollgarasjen der borte også. Men jeg tenker kanskje enda flere sosiale sittesoner, også med tak. For da kan man også sitte her i dårlig vær, sier Mortensen.

Må finne riktig balanse

Ole Sannes Riiser svarer slik på spørsmål om hva han med sikkerhet kan si om utviklingen av Indre havn:

– Noe som er mer permanent enn det vi har, og bedre. Det vil det jo bli. Ikke til forkleinelse for det vi har, men det er egentlig midlertidig og har stått siden 2008. Deler av anlegget begynner å bære preg av det. Dette skal bli en ny bydel som skal fungere hele året, med en kombinasjon av det beste fra det vi har og ny utvikling. 

– Her skal det være både åpne grønne rom, ny bebyggelse og mer intime og skjermede byrom. Balansen mellom disse elementene skal vi finne ut av gjennom det kommende arbeidet. Denne utviklinga vil også kunne bidra til at jernbanestasjonen oppleves som en mer integrert del av byen, og ikke ligger som en barriere for seg selv slik den gjør i dag. 

En del av jobben framover blir å synliggjøre hva som kreves av utbygging for at det blir økonomisk gjennomførbart, samtidig som man skal bevare den fantastiske sjøfronten for allmennheten og gjøre området så attraktivt som mulig. 

– Vi må vekte utnyttelse og bebyggelse kontra det å bevare åpenheten og grøntarealene. Det er uansett en forutsetning at området forblir offentlig tilgjengelig. Alle skal ha tilgang til sjøfronten, det er et ufravikelig krav. Det handler om hvordan vi utvikler området til det beste for byen og byutviklingen, sier Sannes Riiser. 

FORTSATT NOEN TILBUD: Tollgarasjen har både utendørs og innendørs servering i Indre havn denne sommeren. Iskiosken med minigolfbanen er også populær. 

– Er det for optimistisk å tro at vi kan få en tilsvarende boost som mellom 2007 og 2010?

– Nei, det synes jeg ikke i det hele tatt. Hvis vi får til noe som skaper begeistring hos oss som bor her i Larvik, i næringslivet og eiendomsbransjen, og de øvrige aktørene vi er avhengige av å ha med oss for å realisere dette, er det kjempegode muligheter. Det skal vi få til. Nå ligger ting til rette for at vi skal klare å bygge engasjement og skape ny vilje for investeringer i Larvik, sier han.