Lanserte dyster spådom for Indre havn - denne uka ble håpet tent
Snart 18 år etter den storstilte 48-timersdugnaden i Indre havn - der den nedlagte fergeterminalen ble forvandlet til det lokalavisa betegnet som «byens nye perle» - kan det etterlengtede, neste grepet være nært forestående. For flere av tilhørerne ble mandagens folkemøte en aha-opplevelse, deriblant for mannen som var i ferd med å gi opp Indre havn.
– Jeg vil starte med et gammelt Facebook-innlegg, et hjertesukk fra en larvikspatriot, innledet ordfører Birgitte Gulla Løken da hun gikk på scenen som første foredragsholder - der hun skulle gi en status for utviklingen av Indre havn.
Innlegget hun sikter til ble skrevet av eiendomsmegler Lars Andreas Grønneborg i 2023, og omtalt i denne reportasjen med tittelen «2024 kan bli vendepunktet for Indre havn».
«Jeg vil ta med meg venner på brygga for mat/drikke i en flott setting, jeg vil ta med meg familie på brygga for en fin opplevelse, jeg vil gå til et sted der jeg kan sitte i sola på fine dager og det som startet som en dag uten noen plan - ender opp med at jeg koste meg både mat og drikke i solveggen på brygga. Jeg tenker ikke fylla, jeg tenker ikke riviera, jeg tenker ikke luksus, jeg tenker bare at hvorfor i huleste har vi ikke dette i verdens fineste by?»
Han fortsatte med en smådyster spådom:
«Jeg vil ha det i min egen kjære by - kommer det til å skje så lenge jeg lever, neppe!»
Positivt overrasket over progresjonen
Grønneberg er fortsatt en relativt ung mann i 40-årene, som forhåpentligvis har mange gode år igjen. Og med et slikt engasjement for Indre havn var det kanskje ikke overraskende at han også var på plass på Sanden scene under folkemøtet - der han ble lettere paff da ordføreren plutselig leste opp den gamle meldingen hans.
– Jeg ble litt satt ut, men synes det var artig at hun innledet med det jeg hadde skrevet. Det var veldig interessant å høre opplegget rundt Indre havn.
– Ble du mer håpefull enn da du skrev det innlegget i 2023?
– Jeg ble egentlig det. Det jeg ble mest positivt overrasket over var at en del ting allerede er gjort. Prosjektgruppa har kommet et stykke i planarbeidet og jobbet systematisk med saken. Det hørtes ut som det kunne skje fysiske ting der allerede i 2027, som var mye raskere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har tenkt en stund at det ikke er sikkert at vi rekker å oppleve Indre havn slik jeg beskrev det i Facebook-innlegget i vår levetid. Men nå er jeg langt mer optimistisk, sier Grønneberg.
I løpet av 2026 skal det gjennomføres medvirkningsverksteder for lag, foreninger, næringsliv og interessenter, i tillegg til åpne informasjonsmøter og digitale undersøkelser med mulighet for alle til å komme med innspill underveis.
De som ikke ønsker vekst og utvikling, ønsker stillstand.
Dette skal bidra til at medvirkningsprosessen blir så bred som mulig, og samtidig relevant for arbeidet.
Må tørre å bygge by
Larvik kommune eier prosjektet, og før jul i år skal prosjektgruppa levere en overordnet strategi - eller «oppskrift» - for området rundt jernbanen og Indre havn. Deretter skal denne strategien ut på høring, før kommunestyret skal fatte et vedtak.
Kommunestyret har allerede signalisert at de ønsker fortgang i utviklingen, og bevilget 40 millioner kroner til investeringer i Indre havn i siste 2025-møte.
– Før jeg dro på folkemøtet hadde jeg ikke tenkt tanken på at det kanskje kunne komme boliger der, men etter at jeg hadde hørt noen av foredragene, ikke minst med han som har lyktes med byutviklingen i Fredrikstad, skjønte jeg at det kan være en smart løsning. Både for å få finansieringen, men også menneskene som skal bruke området året rundt.
– Hva var det viktigste du tok med deg fra foredragene?
– At man må tørre å bygge by. Det er mange innspill og meninger. Hva vil vi egentlig med det området? Hadde man spurt 1000 innbyggere i Larvik blir det utrolig mange forskjellige svar, så det må tas noen tøffe valg, mener Grønneberg.
Enormt potensial i Indre havn
«Mannen fra Fredrikstad» som han sikter til er administrerende direktør i Værste AS, Trond Delbekk, som har vært sentral i transformasjonen av Fredrikstad fra en litt grå, gammel industriby til å bli en av Norges raskest voksende byer.
– Det vi har fokusert på i Fredrikstad er at vi må bli mer relevante. Vi må vinne ungdommen tilbake, ikke jage dem ut slik byen i sin tid gjorde med meg. Vi må få folk tilbake som øker kompetansen, skatteinngangen til kommunen og er med og bygge samfunnet. Hvorfor er det viktig? Fordi det blir en kamp om folk framover, og arbeidstakere og bedrifter. De som ikke ønsker vekst og utvikling, ønsker stillstand. Det er dette Larvik må tenke mest på. Kan dere bruke dette området som heter Indre havn til å skape vekst og utvikling for Larvik? Det har vi greid i Fredrikstad, sa Delbekk.
I 2013 var bygg og anlegg den femte største næringen i Fredrikstad, mens den i dag er desidert størst - som sier noe om aktiviteten og tempoet på byutviklingen i «Plankebyen». Delbekk tillot seg å komme med noen råd til Larvik - som han mener har flere likhetstrekk med Fredrikstad - mot slutten av sin presentasjon:
– Larvik ligger helt fantastisk til. Gullet deres er hvordan dere kan bruke området med Indre havn. Dere kan bruke den til park eller ren boligbygging. Det ville ikke jeg gjort. Jeg ville laget en mangfoldig by som er med på å drive arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling, med masse aktivitet og godt byliv. For den utviklingen vil Larvik trenge i framtida, sa han.
De som ønsker byutvikling uten eiendomsutvikling… kanskje er det mulig, men det kan i hvert fall ikke jeg noe om
Mener nordmenn frykter bygging av by
Statsviter og samfunnsforsker Erling Dokk Holm - som også har doktorgrad fra arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - var inne på samme spor som Delbekk.
– Eiendomsutvikling og byutvikling er i stor grad en sammenfallende sak. De som ønsker byutvikling uten eiendomsutvikling… kanskje er det mulig, men det kan i hvert fall ikke jeg noe om, sa han muntert.
Han mener frykten for å bygge by ligger latent i mange nordmenn, ikke minst i de såkalt mellomstore byene.
– Det som skjer i Fredrikstad er at de øker tettheten mellom byggene, det blir flere mennesker på mindre plass og det ser bra ut. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom tetthet og kvalitet. Sjekk ut stedene du besøkte sist du var på byferie, jeg tipper det var ganske tette byer. Hvis dere mot formodning var i Coventry, får dere bare rapportere til meg, sa Dokk Holm muntert.
Og dro på med enda et eksempel:
– Mange tror at du må ha store torg og store møteplasser for å få det bra. Har dere vært på Egertorget i Oslo? Hvor stort er det? 1,6 dekar. Det er som en eneboligtomt i Tjølling!