Mannen som forvandlet Oslo havn: – Dere er heldige, Larvik 

– En kommune som kan åpne seg mot sjøfronten er en heldig kommune, sa 58-åringen under et frokostmøte i regi av Larvik næringsforening sist onsdag. 

I dag er Folke Fredriksen administerende direktør i Norske Boligbyggelag (NBBL), men som tidligere byråd for byutvikling i Oslo har han også hatt en solid hånd på rattet i transformasjonen av Bjørvika og havneområdet i hovedstaden.

Massiv motstand

Allerede tidlig på 90-tallet tok han til orde for å realisere «Fjordbyen» - med havnepromenade fra Frognerkilen i vest til Sydhavna en snau mil lenger bort i øst - men møtte massiv motstand.

– Jeg begynte å sysle med tanken på å flytte Oslo havn, og det var mange motstandere. Noen mente i fullt alvor at vi måtte begynne med rasjonering av varer hvis det ikke kom båter med varer til Oslo havn. NHO, LO, havnevesenet, Jernbaneverket, Fiskeridepartetmentet og så videre - alle var imot å flytte Oslo havn. Men én ting måtte de erkjenne: hvis man først fikk frigjort arealet, ville det ha en så stor verdi at du kunne få verdens beste havn et annet sted. Men det var en kamp mot vindmøller i starten, fordi folk var så vant med at elleve kilometer av Oslos lille fjordgløtt var beslaglagt av havneaktivitet, sier Folke Fredriksen.

Det har ikke vært mangel på motstand i Larvik heller, enten det handlet om å flytte ferjeterminalen til Revet eller bygge Farris Bad delvis inne på Batteristranda. Men her, som i Oslo, har skepsis gjerne glidd over i aksept - og til slutt kanskje til og med i begeistring.

For meg ser det ut som man har mulighet til å utvikle noe som både kan gi boliger, arbeidsplasser og forsterke sentrum, som et sted Larvik eier sammen.

Og Folke Fredriksen tror Larvik har alle muligheter til å skape en levende og moderne bydel i Indre havn - som vil gi hele byen et løft.

– Mitt umiddelbare inntrykk når jeg ser området i dag? At dette er en av de flotteste tomtene man kan få i en by. For meg ser det ut som man har mulighet til å utvikle noe som både kan gi boliger, arbeidsplasser og forsterke sentrum, som et sted Larvik eier sammen. Så kjenner ikke jeg detaljene, og hvordan det skal løses når det gjelder jernbane og vei, men jeg vil tro mulighetene er mange. Byer som har muligheter som Larvik er heldige. Dere kan se til Oslo, eller i Bergen og Kristiansand, hvor det skjer tilsvarende utvikling. De åpner nye områder, både for boliger og arbeidsplasser, men også for folk som kommer helt ned til fjorden. Det er en glede for alle.

Investerte «et halvt OL» i Larvik sist gang. Nå kan det skje igjen

– I dag er det en barriere med jernbanen og Storgata - hvordan ville du gjort det for at Indre havn skal få skinne?

– Jeg vil tro det er viktig å kombinere flere formål samtidig. Det må være et sted befolkningen fortsatt skal kunne drive rekreasjon, bade og gå turer, samtidig som man må tilføre området tilstrekkelig mengde boliger og arbeidsplasser. På den måten får man noen kostnadsbærende kvadratmeter som gjør det realistisk å gjennomføre dette. Ellers vil alt stå i stampe, er jeg redd. Hvis alle som eier eiendom, har særinteresser eller er statlige sektoretater skal stå på sitt, så skjer det ingenting, sier han.

Kompromisser er nøkkelen

I Oslo har veien fram til dagens løsning vært lang og kronglete. Ikke minst når det gjelder de statlige sektoretatene som ikke nødvendigvis tenker helhet - men på sine særinteresser.

– Når folk ser Operaen, så tenker nok mange «for en motor det var» for den videre utviklingen. Det som skjedde der var at staten klippet ut denne ene tomta, og regulerte en statlig reguleringsplan akkurat der. Operaen ble bygget og åpnet, og da gikk Norges mest trafikkerte motorvei fortsatt over trappa til dette fantastiske nye bygget. Oslo kommune og nabokommunene måtte gå sammen om å lage en veipakke, senket tunnelen under bakken og finansierte den med bompenger. Det gjorde at vi fikk frigjort resten av arealet. 

I Larvik er det kun to grunneiere på Indre havn: Larvik kommune og Bane NOR. Og selv om Folke Fredriksen har blandede erfaringer med statlige aktører, er inntrykket av Bane NOR Eiendom positivt.

– Det er en veldig profesjonell organisasjon, og nå er det jo organisert som et foretak nettopp for å utvikle eiendom med muligheter for å gi inntekter også til jernbanen. Så de er en proff aktør, og så skal de selvsagt ivareta jernbanedriftens interesser. Men her håper jeg at man klarer å gå i dialog for å finne gode kompromisser. For en by er i seg selv et kompromiss, sier han. 

Det vi har startet i Larvik er Bjørvika i miniatyr.

Kompromisser har vært helt avgjørende for å få i gang den ønskede utviklingen i Oslo også.

– I Oslo har det vært en tøff og polarisert kamp. Vi som var tilhengere av å frigjøre havna sa at den måtte flyttes langt ut av Oslo. I politikk ender det ofte med et godt kompromiss. Det kompromisset satte vi i sør, ved utløpet til Kongshavn. Sør for streken skulle Oslo havn få utvikle seg, arealene skulle moderniseres og vi skulle lage en tilknytning til veisystemet. Og så skulle alt fra den andre siden av streken til Filipstad frigjøres til byutvikling. Jeg må si det var et godt kompromiss. Men det ville ikke kommet om ikke noen av oss krevde at alt skulle flytte, sier den tidligere byutviklings-byråden.

ÅPNET OSLOS BESTE TOMT FOR FOLKET: Bård Folke Fredriksen delte av sine erfaringer under et frokostmøte på Colab sist uke, der overskriften var "Byutvikling, boligvennlighet og fremtidens Larvik". I bilde 2 ser man kartet for "Fjordbyen", og i bilde 3 hvordan Oslo havn så ut på 70-tallet. 

Må være kreative i Larvik

Kompromisset kom i 1999. Siden da har prosessen pågått, og først nå nærmer området seg ferdig. Her i Larvik har kommunestyret nettopp vedtatt å gå videre med fase to i planen for «Knutepunkt Larvik og Indre havn», der det legges opp til en storstilt medvirkningsrunde fra innbyggere, næringsliv og andre interessenter det neste året, før fase tre (byggefasen) kan påbegynnes i 2027. 

– Det vi har startet i Larvik er Bjørvika i miniatyr, sa ordfører Birgitte Gulla Løken under seansen på Colab.

Siden ferja ble flyttet og den storstilte 48-timersdugnaden ble gjennomført i 2008 har utviklingen av Indre havn stått mer eller mindre på stedet hvil. De siste årene har det kanskje også tatt et steg tilbake, etter at Pakkhuset måtte stenge grunnet kritisk skade på bryggekonstruksjonen.

Gulla Løken oppfordrer innbyggerne til å tenke kreativt i «Fjordbyverkstedene» som blir avholdt det kommende året. Selv liker hun dårlig begrepet «bygge ned» bli brukt om den potensielle byutviklingen i Indre havn.

– Det er et grusomt ord, «bygge ned». Vi bygger opp. Se på Sjøparken, Hammerdalen og så videre - man bygger by. Det er det vi må gjøre. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at sjøfronten i Indre havn skal være åpen. Vi skal ikke bygge høyblokker og berlinmurer. Men vi må være kreative, og tørre å utvikle området, sier Gulla Løken.

Positiv til midlertidighet

Bård Folke Fredriksen skisserer følgende hovedgrep for utviklingen av «Fjordbyen» i Oslo:

• 7 allmenninger, parker, plasser
• Havnepromenade
• Tett urban by
• Nærheten til Oslo S
• Mix Boliger /arbeidsplasser
• Aktive 1. etg
• Blandet formål fremmer byliv
• Knytt området sammen med resten av byen
• Trinnvis utbygging
• Åpen for midlertidigheter

Det siste er noe han på det sterkeste oppfordrer til å gjøre i Larvik også.

– Midlertidighet blir ofte utskjelt fordi det ikke er fullgodt, ikke nøye planlagt og en frykt for at det skal bli permanent. Mitt inntrykk er at midlertidighet kan være det stikk motsatte. Det kan være en positiv måte å utvikle et område på, for da ser du hva det egentlig er grunnlag for der. Et eksempel vi har sett i Oslo, som ikke sto i en eneste kommunal plan, var at mange ønsket å anlegge badstubåter langs den frie kaifronten. Det har vært veldig populært, i tillegg til kajakkutleie og den type ting. Så det er viktig å tillate ting underveis, for å skape aktivitet og attraksjon for området, og se hvilke muligheter som ligger der. For uten det blir disse prosessene altfor statiske.

– Jeg tror midlertidighet er noe positivt, og noe man kan bruke som en strategisk endringsdriver. Det er ikke sikkert man finner det riktige med en gang, så derfor bør det være midlertidig så man kan prøve og feile litt for å se hva folk egentlig ønsker å har behov for. Og er villige til å etterspørre, sier Bård Folke Fredriksen.