Over 900 svarte om Indre havn – dette er Larvik mest opptatt av
Yngre og eldre innbyggere i Larvik har ulike syn på hvordan Indre havn bør utvikles. Men én ting ser de fleste ut til å være enige om: Frykten for at ingenting skal skje med byens indrefilet.
Det er lagt opp til en bred medvirkningsprosess i arbeidet med prosjektet «Knutepunkt Larvik og Indre havn». Det er allerede gjennomført medvirkningsverksteder, og i midten av mai ble innbyggerne invitert til å delta i en meningsmåling.
Da svarfristen gikk ut søndag 31. mai, hadde 917 personer tatt seg tid til å svare.
– Vi er veldig fornøyde med at så mange har deltatt. Det gir oss en god pekepinn på hva folk er opptatt av. Undersøkelsen handler om å prioritere noe framfor noe annet. Vi kan ikke få alt, og må derfor velge hva vi skal prioritere og nedprioritere. Jeg synes vi begynner å få et godt bilde av hva som er viktigst for folk, sier prosjektleder Ole Sannes Riiser.
Nesten 60 prosent av respondentene er 50 år eller eldre, mens de resterende 40 prosentene er mellom 20 og 49 år. Hele 94 prosent bor i Larvik, mens ytterligere 4,5 prosent oppgir at de kommer fra Larvik, selv om de ikke bor her for øyeblikket.
Hvis vi skal ha byrom, lekeplasser og en flott strandpromenade, er det ikke sikkert man kan forvente fri utsikt til horisonten fra alle steder i Storgata.
På spørsmål om hva som er viktigst at Indre havn leverer på for at innbyggerne skal støtte visjonen og føle eierskap til utviklingen, peker et lite flertall på «urbane kvaliteter». Det vil si en levende bydel med kultur, møteplasser, service, arbeidsplasser og boliger.
Like bak følger alternativet «attraksjonskraft» – utvikling som bygger på byens unike kvaliteter og egenart.
– Den yngre aldersgruppen er mer opptatt av de urbane kvalitetene og det som handler om byliv. De over 50 er mer opptatt av det som er definert som attraksjonskraft. I stedet for restauranter og byliv er de mer opptatt av at området skal ha et særpreg og se ut som Larvik. Man kan kanskje våge seg til å konkludere med at viljen til å bygge er større blant de unge, sier Sannes Riiser.
Når det gjelder naturkvalitetene Indre havn skal romme, er enigheten langt større. Her rangerer over 65 prosent «tilgang til vannet og strandsonen» som viktigst. Deretter følger «parker og grøntområder» og «lune og solrike plasser», med henholdsvis 18,5 og 16 prosent.
– Det er en viktig pekepinn å ta med seg videre. Vi må finne balansen mellom hvor mye bygningsmasse som er nødvendig for å finansiere en god strandpromenade, uten at kommunen må bære hele eller store deler av kostnaden selv, sier Sannes Riiser.
For nettopp strandpromenade er høyt prioritert blant mange av respondentene. I ett av spørsmålene ble deltakerne bedt om å rangere de tre viktigste av følgende kvaliteter:
- parker tilrettelagt for egenorganiserte aktiviteter
- torg og lune byrom
- benker med sol og utsikt
- bademuligheter
- lekeplasser
- promenade langs sjøkanten
- innendørs møteplasser
Desidert flest rangerte promenade langs sjøkanten som den viktigste kvaliteten.
– Folk er opptatt av å kunne gå langs sjøen og bruke sjøen. Det er den viktigste kvaliteten ved Indre havn. Og det er et premiss fra vår side at vi skal ha en sammenhengende strandpromenade, sier Sannes Riiser.
Det er ikke mulig å bygge en lett og luftig trebrygge, så det må sannsynligvis bli en robust konstruksjon som gir mer kontakt med havet enn i dag
Samtidig er mange opptatt av at utsikten mot havet ikke skal blokkeres fra Storgata. På spørsmål om hvilken utsikt som er viktigst, svarer nesten halvparten at siktlinjen mot sjøen fra Storgata er viktigst. På andreplass kommer utsikten mot sjøen fra Bøkkerfjellet med 25 prosent. Deretter følger utsikten fra Tollerodden mot Bøkeskogen og utsikten mot sjøen fra Prinsegata.
– Kunsten blir å finne den riktige balansen mellom de ulike kvalitetene. Hvis vi skal ha byrom, lekeplasser og en flott strandpromenade, er det ikke sikkert man kan forvente fri utsikt til horisonten fra alle steder i Storgata. Det blir vanskelig å få til. Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal kunne se sjøen fra Storgata, men at vi må bli enige om hvilke siktlinjer som er viktigst å bevare. Det skal vi få til, sier Sannes Riiser.
– Har vi ikke allerede en strandpromenade i dag?
– Jeg opplever at det i større grad er en gangsti enn en strandpromenade. For det første skjer det lite langs strekningen, bortsett fra at det er mye grønt. I tillegg er den værutsatt, og store deler av området er avskåret fra sjøen med betonggriser, høye betonggjerder og sprengstein. Det er lite som inviterer folk ned til vannet. For meg er en god strandpromenade et sted der man kan sitte på bryggekanten med beina nesten i vannet, omgitt av kafeer, restauranter og en god blanding av grønne og urbane kvaliteter, sier prosjektlederen.
Han legger til:
– Vi har en fjord som er ganske værhard. Det er ikke mulig å bygge en lett og luftig trebrygge, så det må sannsynligvis bli en robust konstruksjon som gir mer kontakt med havet enn i dag. En betongkai koster mer enn en trebrygge, og for å finansiere en god strandpromenade er det sannsynlig at vi må kombinere den med noe bebyggelse. Disse byggene skal romme de urbane kvalitetene som skaper liv hele året, og som også gir oss innendørs møteplasser.
Kafeer og restauranter topper klart listen over hvilke urbane kvaliteter folk ønsker seg. Dette scorer betydelig høyere enn både parker og torg/byrom. I det åpne fritekstfeltet var «Pakkhuset» en gjenganger blant svarene.
Sannes Riiser forteller at han har fått tilbakemeldinger om at undersøkelsen burde hatt flere spørsmål med fritekstsvar.
– Jeg forstår at folk har behov for å utdype svarene sine. Men vi har ikke kapasitet til å håndtere 900 fritekstsvar, sier han.
Et klart flertall peker også på «fare for at ingenting skjer» som det viktigste temaet som må få oppmerksomhet i den videre prosessen.
– Det er en veldig tydelig tilbakemelding. Den sender også et klart signal om at det må tas noen tøffe valg og prioriteringer dersom vi faktisk skal få til en utvikling her, sier Sannes Riiser.