Slik har 25 frivillige revolusjonert nærmiljøet

Hvem er "Årets larviking" i 2025? Gi din stemme her!

Da Østlands-Posten og Larvik Leverer ba folket om forslag til «Årets Larviking», kom det inn over 200 forslag. Nåløyet var trangt, og mange verdige kandidater sto på listen. Likevel var det umulig å komme utenom at den sjuende og siste nominasjonsplassen gikk til Berg Nærmiljøsenter.

På kun ett år har senteret profesjonalisert frivilligheten, fylt den gamle helsestasjonen på Berg med liv og skapt en møteplass som binder generasjoner sammen i Brunlanes.

– Nå er vi rundt 25 aktive voksne frivillige og har opparbeidet en solid voksentetthet rundt de forskjellige tilbudene våre, sier daglig leder Hilde Sannerholt.

Det sies ofte at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. På Berg har de tatt dette ordtaket bokstavelig, men de har også utvidet det: Det kreves et organisert fellesskap for å ivareta alle – fra den usikre ungdommen til den ensomme pensjonisten.

Fra dugnad til profesjonell drift

Historien om Berg Nærmiljøsenter handler om å se muligheter der andre ser begrensninger. Hilde Sannerholt, som har en lang og allsidig bakgrunn fra frivilligheten, blant annet Gjensidigestiftelsen, så tidlig at den gamle modellen med et enkelt nærmiljøutvalg ikke lenger strakk til. Frivilligheten har endret seg.

– Den er blitt langt mer kompleks, og det er nær sagt umulig å basere alt på sporadisk dugnad, forklarer Sannerholt og utdyper:

– Vi så at vi måtte oppgradere til et administrativt senter med daglig bemanning for å kunne jobbe med kvalitet og stabilitet. Folk kommer ikke bare av seg selv lenger. Noen må skape et miljø der frivilligheten kan spire og gro.

Løsningen ble å stifte en frivilligsentral med hjelp fra organisasjonen Der du bor (DDB). Berg Nærmiljøsenter åpnet dørene for nøyaktig ett år siden. De har et tydelig mål om å være et ressurssenter, som også samarbeider tett med de andre organisasjonene i bygda.

– Tanken er å gjøre hverandre gode. Blant annet kan vi hjelpe andre frivillige med for eksempel organisering eller søknader om midler. Vi jobber på kryss og tvers av alle gode krefter i lokalsamfunnet og drar veksler på hverandre, understreker Sannerholt.

En åpen dør for de unge

Mantraet er like enkelt som det er ambisiøst: «Aktivitet som medisin».

Behovet for uorganiserte aktiviteter for barn og unge i bygda var prekært. For dem som ikke fant sin plass i teateret, korpset, fotballen eller håndballen, var tilbudet magert. Dette har Berg Nærmiljøsenter endret på.

Sist ungdommene var der og engasjerte seniorene med quiz og prat, reiste en av seniorene seg og holdt en tale om hvor stor pris de satte på at ungdommen brukte tid med dem

Hver tirsdag fylles senteret under konseptet «Åpen dør». Dette er et gratis etter-skole-tilbud for 6. klasse og opp til ungdom på 15 og 16 år. Det serveres mat, tilbys leksehjelp, spill og aktivitet. Tilbudet har høy voksentetthet og har blitt en umiddelbar suksess.

Enda mer spesialisert er «Torsdagsklubben» for gutter i ungdomsskolealder. Her har to unge menn tatt ansvar for å skape et «kult» sted å henge, med pizza, brus og rom for den gode praten.

– Tilbudet handler om å forebygge utenforskap hos guttene, men like mye et sted å være for dem som trenger et fellesskap utenfor idretten, sier Sannerholt, som samtidig avslører at et etterlengtet tilsvarende tilbud for jenter nå er på trappene.

Generasjonsmøter som varmer

Senterets kanskje største styrke er evnen til å koble mennesker på tvers av alder. Hilde Sannerholt brenner for at generasjonene skal møtes, og resultatene taler for seg selv. Gjennom senteret har frivillige blitt en ressurs inn i skolehverdagen, spesielt i kreative fag, noe som styrker laget rundt elevene.

Et rørende eksempel på denne brobyggingen er samarbeidet med trivselsgruppa på Søbakken. En jentegjeng fra ungdomsskolen, som har valgfaget Innsats for andre, besøker dagsenteret ved seniorboligene annenhver fredag.

– Sist de var der og engasjerte seniorene med quiz og prat, reiste en av seniorene seg og holdt en tale om hvor stor pris de satte på at ungdommen brukte tid med dem. Slike møter tilfører masse godfølelse for alle involverte, forteller Sannerholt.

Kampen for eksistens

Til tross for nominasjon, jubel og en imponerende liste over aktiviteter i 2025 – fra vannaktiviteter i Gurvika og bygging av ny spinningsal, til NAV-samarbeid som får folk ut i jobb – henger det en mørk sky over driften. Senteret drives i dag uten kommunalt driftstilskudd.

Hilde Sannerholt legger ikke skjul på frustrasjonen.

– Vi er svaret på kommunens egne strategier om innbyggerinitiativ, frivillighet og forebygging, men vi har fått avslag på søknad om støtte to år på rad. Uten kommunalt driftstilskudd faller også grunnlaget for den statlige støtten bort etter hvert.

Det er et paradoks at et senter som avlaster det offentlige helsevesenet og styrker oppvekstvilkårene, må kjempe for sin overlevelse.

– Jeg tror ikke alle i kommunen forstår hva en frivilligsentral faktisk er og hvilket potensiale det ligger i denne driftsformen. Det er som å drive en liten bedrift. Får vi ikke driftsmidler, må vi vurdere om vi kan fortsette, sier Sannerholt alvorlig.

Mer enn bare et hus

For mange nesinger er senteret på Berg skole blitt mer enn et bygg. Berg Nærmiljøsenter er blitt en del av selve hjertet i bygda. Her kan man stikke innom for en kaffekopp, en prat, spise lunsj sammen med noen, få hjelp med en utfordring eller låne en bok i det lille «byttebiblioteket». Her finner man nye venner.

– Jeg er opptatt av at folk skal leve gode liv i et trygt samfunn. Skal vi få til det her i bygda, er vi avhengig av at alle er med og finner sin plass i et felleskap, avslutter Hilde Sannerholt.

Nominasjonen til Årets Larviking er folkets bevis på at Berg Nærmiljøsenter har lykkes. De har på rekordtid vist hvordan samhandling mellom frivillighet, lokalt næringsliv og det offentlige kan løse fremtidens utfordringer – bare de får rammevilkårene til å fortsette det viktige arbeidet.