
Denne Larvik-suksessen har vokst seg størst i landet
De fyller jevnlig de 504 plassene i storsalen i Bølgen og tiltrekker seg navn som Kåre Conradi, Jørn Lier Horst og Berit Reiss-Andersen. Nylig passerte de Oslo som den største organisasjonen av sitt slag i Norge!
Lesesal, eksamen og fadderuker er de ferdige med for lengst, men for Pensjonistuniversitetet i Larvik er det livslang læring og sosiale møteplasser som gjelder.
I år har de passert 1600 betalende medlemmer, der ytterligere 60 står på venteliste. For pågangen er etter hvert blitt så stor at styret i den frivillige organisasjonen så seg nødt til å innføre et medlemstak.
– For å få plass til alle kunne vi nesten ikke ta imot ubegrenset med medlemmer lenger. Vi har et godt miljø, der mange ønsker å komme på arrangementene våre. Og så er det litt gøy at vi har gått forbi Oslo, som «bare» har 1500, ler styreleder Kari Line Roald (75).

Tilbyr 17 foredrag i året
Her i Larvik kjenner nok mange henne som kvinnen bak de snorrette tanngardene - særlig i den litt yngre generasjonen som hadde Roald som reguleringstannlege i ungdomstida.
Men nå sørger hun altså for å gi den eldre generasjonen noe å tygge på, i samarbeid med de andre styremedlemmene i Pensjonistuniversitetet i Larvik.
– Hva er konseptet deres?
– Vi skal være et tilbud for pensjonister og folk over 60 år, som har lyst til å utvide horisonten sin på ulike felt. Målet vårt er å invitere veldig gode foredragsholdere, som er toppfolk innenfor sitt fagfelt på forskjellige områder. Det skal være høy kvalitet og mest mulig aktuelt - om temaer som bør interessere pensjonister, sier Roald.
I løpet av et år tilbyr de 17 foredrag. Omtrent halvparten innenfor litteratursjangeren, og resten innenfor områder som politikk, samfunn og vitenskap.

Så langt i 2025 har blant annet Jørn Lier Horst holdt foredrag med tittelen «Åsted Larvik», historiker, sjakkekspert og forfatter Hans Olav Lahlum har snakket om den politiske utviklingen i Norge og forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse har delt av sin kunnskapsbank om demens.
Viktig for helsa
Senere i år kommer for eksempel psykiateren Randi Rosenqvist, som har jobbet med mange av Norges farligste kriminelle - før pensjonistuniversitetet byr på en hakket mer lettbeint variant når Kåre Conradi og gitarist Hans Mathisen inntar storsalen i Bølgen.
Drømmegjest? Personlig synes jeg det hadde vært stas å få Jens Stoltenberg til å fortelle oss om sin «relasjon» med Trump.
– Hvorfor er dette viktig?
– Vi hadde akkurat besøk av demensforskeren Geir Selbæk, som snakket om hvor viktig det var å bruke hodet for å unngå demens. At du beveger deg, at du er sammen med gode venner og at du ikke sitter ensom og alene. Da passer det veldig godt med denne typen arrangementer. Du treffer jevnaldrende, noen gamle skolekamerater, du kan gå sammen med venner - og mange tar en lunsj etterpå. Det blir en sosial greie som er veldig viktig for vår aldersgruppe, sier Kari Line Roald.
Hun overtok stafettpinnen som styreleder for Pensjonistuniversitetet i Larvik tidligere i år, etter at Arnfinn Løvaas ga seg etter 12 år. Han får sin del av æren for å bygget opp et såpass omfattende og innholdsrikt tilbud for den eldre generasjonen i Larvik.
– Han har gjort en formidabel jobb, og de foran oss har bygget opp Pensjonistuniversitetet til å bli hva det er i dag, sier hun.

Substans og kjente fjes
Med en medlemspris på 300 kroner og 1600 betalende medlemmer har den frivillige organisasjonen også en viss handlekraft til å plukke foredragsholdere på de øvre hyllene - selv om de understreker at det er snakk om edruelige priser.
Vi ble invitert til å komme under et styremøte, der de diskuterte nettopp framtidige foredragsholdere.
– Hva er viktig i disse diskusjonene?
– Vi vil gjerne ha noen som kan belyse en sak på flere måter, med god formidlingsevne og substans i innholdet. Vi hadde for eksempel et foredrag om antibiotika, og da hadde vi en av dem i Norge som kan mest om antibiotikaresistens og med spisskompetanse på infeksjonsmedisin.
– Går dere mer etter folk med ekspertise og spisskompetanse innen et felt enn kjente navn?
– Vi ser at kjendisfaktoren også spiller inn. En del synes nok det er ekstra spennende hvis det er folk de har hørt om fra før. Som da Jørn Lier Horst var her i januar, det var stinn brakke. Men så har vi også andre profilerte navn, som Nils Fredrik Dahl. Han kommer til oss i september og skal snakke om boka han vant Nordisk råds litteraturpris for i fjor.

Dagens pensjonister utgjør en veldig ressurssterk gruppe. Det er folk som sitter med veldig mye kompetanse, og som har lyst til å bruke hodet sitt fortsatt.
– Hvis du kunne valgt en drømmegjest, helt uavhengig av realisme. Hvem ville det vært?
– Personlig synes jeg det hadde vært stas å få Jens Stoltenberg til å fortelle oss om sin «relasjon» med Trump. Men det hadde nok ikke vært så lett få ham til å snakke om det…, sier Kari Line Roald.
«Det grå gullet»
Men kanskje kunne finansministeren sagt noe om verdien av å benytte seg av, og verdsette, ressursene som ligger i den eldre befolkningen. «Det grå gullet» er blitt brukt som en betegnelse på dagens pensjonister, som en påminnelse om hva de faktisk har å bidra med og tilføre samfunnet.
Ikke bare er mange av dagens pensjonister mer eventyrlystne og ressurssterke enn tidligere, men flere av dem engasjerer seg også i frivillig arbeid der det ofte trengs i samfunnet.
– Dagens pensjonister utgjør en veldig ressurssterk gruppe. Det er folk som sitter med veldig mye kompetanse, og som har lyst til å bruke hodet sitt fortsatt. Alle er ikke like spreke, men de fleste klarer å gå på arrangementene til pensjonistuniversitet. Det er fantastisk å se alle tingene mange pensjonister engasjerer seg i, enten det er leksehjelp, demenskor eller besøksvenner. For min egen del er jobbingen med pensjonistuniversitetet mer morsomt enn mye annet, sier Roald.
– Hva synes du selv om uttrykket «det grå gullet»?
– Det er jo pent, nesten litt kjærlig, er det ikke? «En grå masse» hadde vært mer kjedelig. Men når du slenger på gull er det jo ganske koselig, smiler hun.