
– Trenger ikke velge bakdøra ut hvis man må hjem til vanlig middagstid
Er det egentlig nødvendig å ta den «obligatoriske» veien innom de store byene og selskapene etter endt studietid, eller ville man flyttet hjem til Vestfold mye tidligere hvis man faktisk visste hvilke jobb- og karrieremuligheter som fantes her? Det var ett av temaene på agendaen på et historisk frokostmøte i Larvik - der samtlige påmeldte var under 40 år.
De har det i Sandefjord, i Tønsberg og i Grenland. Men her i Larvik har vi manglet en arena der unge mennesker i næringslivet har en fast møteplass for nettverksbygging, sosialisering og erfaringsdeling - men onsdag morgen var ventetiden over.
David fra DNB, Maria fra Byggmester Trulsen, Knut fra Red Go, Silje fra Muntre, Martin fra Multiconsult og Eirik fra Betonmast. Én etter én reiste de seg og presenterte seg for resten av gjengen i kantinebygget på SAGA, de rundt 60 personene som hadde funnet veien til frokostmøtet da klokka passerte 08.00 onsdag morgen.
Frokostmøter i regi av Larvik næringsforening (LNF) er langt fra noe nytt konsept. Det som derimot var nytt var målgruppen for nettverksarenaen: unge voksne i alderen 20 til 40 år, samlet gjennom nyetableringen LNF Ung.
– Her ønsker vi å satse på de under 40. Vi ønsker å bygge et forum for deg som vil bygge relasjoner på tvers av bransjer og bedrifter, dele innsikt og erfaringer og stille spørsmål. Vi ønsker også å sette fokus på morgendagens ledere, og bidra til utvikling av lokalsamfunnet og næringslivet her, sa initiativtaker Julie Jahren (37) - som til daglig er leder i Randstad rekruttering og bemanning for Vestfold og Telemark.
Med seg i styringsgruppe har hun hentet Ingvill Hellenes (Tenden Advokatfirma), Åshild Vik Blikstad (iFokus), Jostein Liverød (Alfa Eiendom) og Edward Dancke Løwe (Lett-Tak) - i tillegg til daglig leder i Larvik næringsforening, Randi Humborstad.

– Hvorfor tok du initiativ til dette?
– Jeg har vært engasjert i Ung-nettverket i Tønsberg, og sett at de har fått det veldig bra til. Samtidig har jeg prøvd å starte businessnettverk via andre organisasjoner tidligere, men da har det vært på kveldstid. Og da ser jeg at det er vanskelig å få folk til å prioritere det, når det konkurrerer med så mye annet. Så jeg tok en telefon til Randi og sa «hallo, de har dette i Sandefjord, Tønsberg og Grenland. Vi må ha det i Larvik!» Det var Randi helt enig i, så da var det bare å sette i gang, sier Julie Jahren.
Randi Humborstad mener oppmøtet på LNF Ung-premieren viser at man har truffet en nerve.
– Det var utrolig fint å se så mange unge mennesker samlet. Vi ser at vi kunne hatt enda flere unge som deltar i våre møter og arrangementer, og som engasjerer seg. Derfor er vi veldig opptatt av å få mobilisert de litt yngre. Da er det kanskje lettere å starte her - at de blir en del av dette unge nettverket. Og så ser vi gjerne at de også engasjerer seg i de andre aktivitetene til Larvik næringsforeningen, for det er veldig sunt at vi møtes på tvers av alder og og bransjer. Men det viktigste er å mobilisere flest mulig unge voksne i arbeidslivet, sier hun.

Under frokostmøtet handlet mye også om hvordan man kan mobilisere studentene der ute til å flytte hjem til Vestfold tidligere, i stedet for å ta den klassiske «omveien» via hovedstaden eller en av de andre storbyene.
– Jeg tror det er lettere å bli sett her enn i Oslo.
En av foredragsholderne som belyste nettopp den tematikken - og de store mulighetene som finnes i distriktet vårt - var 27 år gamle Thea Celine Feste fra Tenden Advokatfirma.
– Etter å ha studert i Bergen var jeg en av de mange som tenkte det naturlige steget videre var å flytte til Oslo, og hente erfaring fra de store selskapene før jeg flyttet hjem. Det var nesten ikke oppe til vurdering en gang. Det var det alle andre gjorde, og det samme med meg. Det var liksom for tidlig å flytte hjem, uten at jeg noen gang stilte meg selv spørsmålet «hvorfor?» sa Feste.
Etter å ha fått jobb hos Tenden Advokatfirma i Larvik opplever hun å få mer ansvar, mer tillit og mer erfaring, mens det er et tydeligere hierarki i de store firmaene i hovedstaden.

– I Oslo opplevde jeg at andre tok seg av business og strategi, og at jeg fikk beskjed i etterkant om hva de andre hadde blitt enige om i møter. Mens her blir jeg inkludert fra start: dette ønsker klienten av oss, hvordan kan vi oppnå det. Man lærer å tenke strategisk og får en større forståelse av faget gjennom å få være med hele veien. I de store selskapene i Oslo er du mer «på bunn» de første årene, og får oppgaver tilpasset deg fordi du ikke kan så mye ennå - framfor at du får være med dem som kan det og lære mer. Foreløpig har jeg bare positive erfaringer med å flytte hjem, sa hun.
Her i Tenden kan jeg jobbe med nøyaktig det samme som jeg kunne gjort i et større advokatfirma i Oslo. Bare at omgivelsene er roligere, og med kollegaer med et litt annet syn på balansen mellom jobb og fritid.
Men hvordan skal næringslivet i Vestfold - og Larvik - nå ut med den type budskap til studentene?
– Jeg måtte nesten snuble over en boligannonse på finn.no og havne i en budrunde før jeg oppdaget mye av det jeg har snakket om nå, selv om jeg er fra Sandefjord og har bodd der i 20 år. Jeg tror vi tjener mye på å synliggjøre mulighetene vi har i Vestfold. Hadde jeg visst mer da jeg var ferdigstudert, ville jeg kanskje hoppet over Oslo i første omgang. Så det bør kanskje være et fokus framover, sa Feste.
Kollega Ingvill Hellenes supplerer:
– Her i Tenden kan man jobbe med nøyaktig det samme som i et større advokatfirma i Oslo. Bare at omgivelsene er roligere, der kollegene gjerne har et litt annet syn på balansen mellom jobb og fritid. Man trenger ikke lenger velge bakdøra hvis man må hjem til alminnelig middagstid, for ikke å bli sett gå «tidlig» hjem fra jobb, sier Hellenes.
For et advokatfirma som Tenden - som har kontorer og tilstedeværelse i flere av Vestfold-byene - er det avgjørende at flere tenker som 27-åringen i fortsettelsen.
– Hvis vi skal satse og ha kontorer i hver Vestfold-by, som vi gjerne ønsker, trenger vi at flere oppdager det Thea har gjort. Vi er åtte medarbeidere som bor her i Larvik og ønsker å gå på jobb i denne byen. Og det skjer mye i Hammerdalen - det er urbant, og det er litt liv her. Den stemningen og den given er informasjon vi er nødt til å klare å spre videre, så flere tenker at de skal flytte hjem, sier Ingvill Hellenes i Tenden.
Inger Amundrød (36) er én av cirka 100 som jobber for Norconsult i Hammerdalen. Også hun har fått erfare at det å flytte hjem - som hun og familien gjorde da hun var gravid med barn nummer to under covid - åpner dører og muligheter som det ville vært langt vanskeligere å oppnå på et større sted.
– I Norconsult er vi opptatt av at du kan bo der du har lyst. I nærheten av besteforeldrene til barna dine, ved stranda, ha barnehage og skole i nærheten og fremdeles kunne jobbe med spennende prosjekter over hele landet. Nå for tiden jobber jeg med et nytt kontorbygg i Larvik, et kjempestort leilighetsprosjekt i Drammen og nytt kulturhus i Tromsø. Det å flytte hjem til Larvik betyr ikke at man bare skal jobbe med lokale, «kjedelige» prosjekter. Det finnes også veldig mange spennende lokale prosjekter.
– Jeg tror det er lettere å bli sett her enn i Oslo. Jeg har åtte år i Rambøll, og det er er definitivt lettere å bli sett på et kontor som her i Larvik enn blant 400 ansatte. Så lenge man har mot og lyst, får man også muligheter. Jeg har tatt oppdragslederkurs, videreutdanning innen innovasjonsledelse og emne på BI innen bærekraft mens jeg har jobbet her i Larvik. Mulighetene er her, selv om jeg bor i Larvik, sier Amundrød.

Hun svarer slik på spørsmål om hvordan det har vært å komme hjem til hjembyen sin etter mange år i Oslo:
– Kjempefint. Jeg har fått mye mer ansvar. Jeg er egentlig elektrorådgiver. Og da jeg for eksempel jobbet på et stort prosjekt i Oslo, var det sammen med alle spesialfag innen elektro. Mens her må jeg lære meg alle spesialfagene selv. Så lenge man har pågangsmot og spør er det store muligheter. På et tidspunkt kom det et skriv fra lederne om noen hadde lyst til å være bærekraftansvarlig. Jeg tenkte at jeg kunne være det, men da spurte jeg om jeg også kunne ta utdannelse, for jeg visste ikke helt hva det ville innebære. Nå sitter jeg delvis i ledergruppa og har fått masse ansvar, sier hun.