400 meter ut i Larviksfjorden ligger nøkkelen til storstilt satsning
Fritzøe Energi har mål om å femdoble produksjonen av grønn energi ved å bruke fjernvarme. Løsningen starter 400 meter ute i Larviksfjorden – på 30 meters dyp.
Allerede i dag er hele Hammerdalen, med sine 70 000 kvadratmeter med næringsbygg, selvforsynt med grønn energi både gjennom fjernvarme og de to turbinene som produserer vannkraft fra Farriselva.
I tillegg er det gravd rør til Festiviteten og Grandkvartalet, der nye leiligheter, hotell og næringslokaler mottar fjernvarmen som hentes 400 meter ut i Larviksfjorden.
2500 eneboliger
Larvik-mannen Thomas Solem er daglig leder i nyetableringen Fritzøe Energi, som ble skilt ut som et eget selskap ved årsskiftet. Etter mange år i Oslo, der han jobbet med et investeringsselskap med fokus innen bærekraft, flyttet han hjem i 2020.
Han ser et stort potensial for fjernvarme i hjembyen.
– Vi er i strategiprosessen, men ser betydelige vekstmuligheter. Vi har fått konsesjon i Larvik, og tror vi kan levere fjernvarme til opptil 50 GWH (50 millioner kilowattimer). Det er fem ganger mer enn hva som leveres i dag, og ligger i strategien inn mot 2040, sier han.
50 GWH tilsvarer energibehovet for 2500 eneboliger i Larvik - til oppvarming og kjøling.
I løpet av høsten håper selskapet å kunne starte gravingen mot Thor Heyerdahl videregående skole.
– Hva er egentlig fjernvarme?
– Fjernvarme er prinsippet om å benytte energi som ellers ville gått til spille. Når anlegget er oppe kan vi benytte mange ulike kilder, fra brenning av søppel og flis, eller fra varmen fra kloakk. All spillvarme fra industrien. Men det vi bruker er sjøvannsbaserte varmepumper, sier Solem.
Vi produserer mye mer energi enn vi bruker. Det er et betydelig overskudd.
Ut fra Farriselva går gigantiske rør 400 meter ut i Larviksfjorden, der temperaturen på 30 meters dyp ligger stabilt på rundt 10 grader hele året.
– Gjennom varmepumpene foredles energien som ligger i det varme vannet, der temperaturen løftes ytterligere, og så distribueres det varme vannet gjennom rør i bakken, sier han.
Stort overskudd
Den nye energisentralen ble bygget i 2011, og ble etablert i forbindelse med bygging av kulturhuset Bølgen og Sanden 1. Sentralen er blitt utvidet løpende i takt med utviklingen i Hammerdalen.
Tidligere var det kun et mindre anlegg på motsatt side av veien, som bare gikk til Fritzøe Brygge og Farris Bad.
Den lokale og grønne kraftproduksjonen i Hammerdalen utgjør i dag 26 GWH i året: ti av dem fra fjernvarme, og 16 fra turbinene som utnytter vannfallet på 23 meter mellom Farris og Larvik.
– Vi produserer mye mer energi enn vi bruker. Det er et betydelig overskudd.
– Hva skjer med overskuddet?
– Det blir solgt ut til andre brukere av energi. For eksempel Nord pool, og så kjøper strømleverandører som Fjordkraft derfra.
Frigjør energi til andre formål
I energiloven heter det at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming «i vedkommende forsyningsområde».
– Hva er fordelene for folk i Larvik ved at dere trapper opp satsningen på fjernvarme?
– Det er flere ting. Tilgang til miljøvennlig, vannbåren varme er det ene. Vi får også mye mer strøm tilgjengelig, som vil redusere behovet for utbyggingen av nytt kraftnett og avlaster strømnettet. Det igjen fører til lavere nettleie. Og så får vi frigjort elektrisk produksjon. Norge bruker i dag 120 terrawattimer med strøm i året. 50 av dem går til oppvarming. Fjernvarmemarkedet i dag ligger på rundt seks terrawattimer. Så det ligger et stort potensial der for å frigjøre ganske mye mer kraft. Larvik og Holmestrand er også de eneste byene i Vestfold som ikke har et utbygd fjernvarmesystem, sier Solem.
Nytt bygg får høy klassifisering
Solem peker også på det estetiske fortrinnet ved fjernvarme.
– Grandkvartalet ville for eksempel hatt masse kjølemaskiner på taket om de ikke var tilknyttet fjernvarmeanlegget. Når vi får all produksjon under bakken i stedet, slipper vi de stygge boksene rundt omkring. Det er vedlikeholdsfritt, og krever ikke store inngrep i naturen.
– Hvorfor er ikke fjernvarmemarkedet i Norge større allerede i dag?
– Jeg tror mye av grunnen er at strømprisene alltid har vært så billig, og at vi har hatt stort overskudd av strøm, sier Solem.
Det nye kontorbygget som er under oppføring i Hammerdalen, med planlagt ferdigstillelse neste år, vil også ha solcellepanel på taket. Bygget blir Larviks første med såkalt BREEAM Excellent-sertifisering. Dette er en internasjonal klassifiseringsmetode for miljøsertifisering av bygg. Excellent er det nest høyeste av seks nivåer.
