Derfor er så mange nysgjerrige på Larvik nå

– Vi blir kontaktet av veldig mange nå. Jeg tror det er fordi de ser at vi har begynt å løse ting på andre måter enn det som skjer ellers i landet, sier rektor Lin Marie Holvik. 

– På et tidspunkt må jeg finne en god anledning til å fortelle flere av mine kollegaer i NHO om hva som foregår i Larvik, sier NHOs regiondirektør for Vestfold og Telemark, Kristin Saga. 

Fra introvert til ekstrovert

De siste årene har utenforskapet i Larvik - altså antallet ungdommer og unge voksne mellom 15 og 29 år som står utenfor utdanning eller jobb - gått gradvis nedover. 

Før var tallet 13 prosent. Nå er det 11,6.

– Målet er å komme seg under landsgjennomsnittet på 9,7. Vi begynner å se resultater, sier Holvik. 

Tall fra Arbeids- og sosialdepartementet viser at en ungdom som faller utenfor i snitt koster samfunnet over 15 millioner kroner. 

Siden oppstarten av Våre unge i Larvik er det ikke få ungdommer som har blitt fanget opp. 

– Ved å hindre ca 150 ungdommer i å havne i utenforskap, slik vi har klart hittil stort sett bare med gode medarbeidere som innsats, mener vi å ha spart samfunnet for cirka 2,4 milliarder kroner. Jeg sier bare hurra for folka våre, de er de beste vi har, sier hun. 

Holvik begynte i rektorjobben like før pandemien traff verden i 2020. Og selv om det naturligvis la føringer og visse begrensninger på arbeidet i starten, var det også en anledning til å ta tak i en viktig prioritet for Thor Heyerdahl videregående skole. 

– Behovet for mer ekstern kontakt var kommunisert tydelig fra skolens side. Vi bestemte oss rett og slett for å bli mer omgivelsesorienterte og å utvide nettverket. Ettersom jeg ikke kjente spesielt til Larvik, var det en fin mulighet for meg til å ta tak i dette spesielt, sier Holvik. 

På dette tidspunktet var modellen «Våre unge» nettopp etablert. Den består nå av flere arbeidspakker som alle har et mål om få flere unge i alderen 15 til 25 år til å gjennomføre videregående opplæring og komme ut i arbeidslivet.

Det er aldri noe galt med barn og ungdom. Når det er noe galt, er det alltid systemene det er noe galt med.

Har ikke råd til førerkort

Fortrinnsvis gjennom radikal innovasjon, som Holvik kaller det. Så langt har Våre unge vært en stor suksess, som igjen har generert en rekke ulike «spin-offs». Den siste i rekka handler om å treffe innvandrerungdom, som har et skyhøyt utenforskap på 22 prosent, både i Larvik og nasjonalt. 

– Over én av fem står utenfor, og det er vi selvfølgelig ikke fornøyd med. Tidligere har vi ikke hatt en spesifikk arbeidspakke på ungdom med minoritetsbakgrunn, for å se om de generelle tiltakene våre også bidrar til endring her. Men det gjør de ikke. For dette har holdt seg stabilt høyt, mens de andre tallene går nedover. Da må vi sette inn noe mer som treffer disse ungdommene spesielt. Men hvordan analysere oss fram til hvem vi må treffe med radikal innovasjon, som har effekt? spør Holvik. 

Et bredt samarbeid mellom fylkeskommunen, Larvik kommune, NAV og Universitetet i Sørøst-Norge er nå under oppseiling. 

– Vi kan ikke skyte i blinde, og bare foreslå flere fritidsklubber eller en minoritetsrådgiver. Selv om dette er utmerkede tiltak, prøver vi å tenke både stort og smått og litt annerledes. Når vi snakker med en del av disse ungdommene, er det flere av dem som for eksempel nevner at de ikke har råd til å ta lappen. Og det er ingen som kan hjelpe dem med øvelseskjøring. Slike ting finner du ikke ut av gjennom statistikker eller gjennom NAV. Du finner bare ut av det ved å spørre dem om hva de trenger, sier Holvik. 

Nå er de i gang med å se om dette kan la seg løse gjennom samarbeid på tvers av både NAV, kommune, fylke, privat næringsliv og frivilligheten.

– Jeg kunne henvendt meg til deg, om du kan tenke deg å bruke noen timer av fritiden din på å øvelseskjøre med ungdom som ikke har foreldre som kan kjøre? Hvis en voksen nordmann og en ung innvandrer kjører bil sammen, oppnår vi mye mer enn bare å kjøre bil, sier rektoren. 

– Vi jobber også med å finne løsninger for at noen grupper elever, for eksempel bygg- og anleggselever, som sliter med å komme seg rundt på arbeidsplasser eller helsefagarbeidere, som strever med å komme seg til sykehjemmet i Tjølling hvis de bor i Stavern. Det er stor velvilje i Larvik-samfunnet. Både næringslivet og andre har lyst til å være med og bidra, sier Holvik. 

Hun sier de også har satt i gang et samarbeid med Oppfølgingstjenesten, som også tilhører fylkeskommunen og har ansvar for dem som ikke er del av et utdanningsløp. 

Og flere tiltakspakker er under planlegging, sier Holvik, som roser de ansatte ved Thor Heyerdahl, kommunen og NAV. 

– Det er ikke mulig å gjøre dette uten lærerne på begge forvaltningsnivå. De ser ungdommene og trår til på en forbilledlig måte. Og næringslivet i Larvik og omegn er våre beste venner.

Aldri ungdommene som er problemet

I april var både statsminister Jonas Gahr Støre og kronprins Haakon innom Thor Heyerdahl videregående skole med én dags mellomrom. Statsministeren ble introdusert for tre av prosjektene som ligger under Våre unge: helsefagpiloten, praktisk opplæringsløp og lærlingeprogrammet.

– Statsministeren inviterte jo seg selv hit, he-he. Og da var vi selvfølgelig ikke motvillige. Han ville høre hvordan vi jobbet når det gjaldt utenforskap. Og om disse forskjellige tiltakene vi har iverksatt. Han brukte nesten hele dagen, han var her i mange timer, sier rektor Holvik. 

Alle arbeidspakkene har til felles at de legger vekk tradisjonell tankegang om skoleløp - og heller tilpasser utdanningsløpet til de unges behov.

Derfor kan for eksempel ungdomsskoleeleven Alfred (14), som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, få «hospitere» på byggfag ved Thor Heyerdahl én til to dager i uka. 

Derfor kan Amelia (16) få fagbrev innen fisk og fangst ombord på reketråleren MS Ulsvaag, i stedet for å droppe ut av videregående skole. 

Og derfor kan Ali (18) ta fagbrev som helsearbeider gjennom å kombinere teori på Thor Heyerdahl videregående to dager i uka, samtidig som han er tre dager ute i praksis i regi av Larvik kommune. 

– Det går så det griner. De er superflinke! Det er aldri noe galt med barn og ungdom. Når det er noe galt, er det alltid systemene det er noe galt med. Med en gang vi gjør litt med systemene, så blomstrer ungdommene, sier Holvik. 

Legger vekk tilhørighet

Nettopp samarbeidet mellom de ulike forvaltningsnivåene - kommune, fylkeskommune og NAV - trekkes fram som den største suksessoppskriften når det gjelder måten Larvik jobber på. 

– Dette er store forvaltningsnivå, som i utgangspunktet er virkelig dårlige på å snakke med hverandre. Men vi har fått det til. Jeg opplever at det også er noe stortingspolitikerne er veldig nysgjerrige på - hvordan vi er så godt samsnakket mellom forvaltningene. Det er en ting de sier at de ikke ser andre steder, sier hun. 

Det inntrykket deles av NHO-lederen for Vestfold og Telemark, Kristin Saga: 

– Det jeg liker spesielt godt i Larvik, er hvordan man jobber på tvers av «siloene». Kommune, fylkeskommune, NAV, Opplæringskontoret, arbeids- og inkluderingsbedrifter, vanlige bedrifter - alle spiller på lag, med de unge i sentrum. Man tar utgangspunkt i arbeidslivets behov for arbeidskraft, og de unges behov for kompetanse, og ser hvordan man kan bygge bro mellom disse ved hjelp av alle de gode aktørene - i stedet for å tenke enten ungdomsskolen, videregående eller NAV-klient. Da kommer de gode resultatene, sier hun. 

Lin Marie Holvik trekker fram et brennende engasjement for det såkalte samfunnsoppdraget som den felles driveren. 

– Vi er ikke opptatt av eierskap og så videre - altså om det er mine eller dine ungdommer, min økonomi eller din økonomi, mine ledere eller dine ledere. Alt dette setter vi helt til side. Om barna er 10, 15 eller 17 år er egentlig uvesentlig. Vi er et så stort offentlig system til sammen. Hvis vi legger vekk dette med at vi i utgangspunktet tilhører ulike forvaltninger, og bare tenker på hva som er best for de som står i midten - så har det en ufattelig kraft. En så stor kraft at vi nå tenker at det er ingenting vi ikke kan få til, sier hun.  

Finner alltid midler

Holvik trekker fram et eksempel på at de ulike aktørene «glemmer» hvilken forvaltning de tilhører, når en større delegasjon fra Larvik er blitt invitert inn til Kommunesektorens organisasjon (KS) for å snakke om radikale innovasjonsprosjekter. 

– Når vi sitter slik rundt et bord med veldig mange mennesker og skal presentere oss, glemmer vi å si hvilket forvaltningsnivå vi jobber i. Det skjer stadig oftere. Jeg tenker ikke over at jeg må si at jeg jobber i Vestfold og Telemark fylkeskommune, eller at Kjell Jensen må si at han er skolesjef i Larvik kommune. For vi opplever at vi representerer prosjektet, ungene og folkene i Larvik. Til dags dato har vi ikke hatt én diskusjon om økonomi. Altså, vi diskuterer selvsagt hvordan vi skal løse det økonomisk. Men det har aldri vært en diskusjon som har strandet fordi vi har vært uenige om hvordan vi skal løse det økonomisk. 

– For det er alltid noen midler tilgjengelig. Uansett hvor dårlig økonomi et forvaltningsnivå har, finnes det et annet som har litt mer penger en periode. Eller hvis noen har søkt forsøksmidler og fått avslag, så er det kanskje noen andre som har søkt midler og fått ja. Vi får ufattelig mye ut av å jobbe på den måten. Det er så gøy, sier Lin Marie Holvik.