Før skulte de på hverandre. Nå vinner de pris sammen 

– Så dere på hverandre som konkurrenter? 

– Ja, svarer Guro Rimstad uten å nøle. 

Allerede i 2014 startet hun den lille gårdsbutikken Lillavendel i Helgeroa. Hun beskriver det som en «litt stor hobby», mer enn en voksen bedrift. 

– Jeg var superglad hvis det var 20 mennesker innom på en dag. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle promotere meg uten å bruke for mye penger. Det var en veldig sped start, og jeg var veldig alene, sier hun. 

Vendepunktet kom i 2019

Flere av de andre damene som i dag utgjør Åkerkvinnene hadde det på samme måte. Et møte i Sliperiet i 2019 ble vendepunktet. 

– Bakgrunnen var at vi så at det var smart med et økt fokus på landbruket i kommunen, for det skjer så mye spennende der. Ut av det møtet kom seks damer som var positive til å starte et nettverk, sier Helle Stabel i Gründernettverket. 

Hun var initiativtaker til samlingen på Sliperiet, sammen med arbeidsfellesskapet Colab og landbruksavdelingen i Larvik kommune. 

– Jobben vår handler rett og slett om å skape nettverk for gründere, for de blir ofte alene. Spesielt i landbruk, som er en stor næring i fylket vårt, ser de ofte på hverandre som konkurrenter. Men de får enda mer ut av å samarbeide, sier Stabel. 

Dette med at vi hele tida framsnakker hverandre er veien til suksess for oss

Selv etter møtet på Sliperiet var det fortsatt en jobb som måtte gjøres for å legge til side gammel «rivalisering» - og tenke at samarbeid var veien å gå. 

– Jeg tenkte «skal jeg være sammen med Marthe, i samme gruppe? Vi driver jo gårdsbutikk, begge to». Det var slik jeg tenkte. Men ikke nå lenger. Nå er det Marthe jeg ringer til når jeg lurer på noe, sier Guro Rimstad og snur seg mot Marthe Hillestad. 

Hun driver gårdsbutikken Søndre Grevle. 

– Jeg tror at jo flere vi er, jo større blir det totale salget. Mange tenker nok de samme tankene i starten, og man skuler litt på naboen. Men med en gang man samarbeider, blir hver enkelt bedrift mye større, sier Hillestad. 

– Jeg har lyst til å si én ting til, utbryter Guro Rimstad: 

– Vi får ofte ros og kommentarer på at vi snakker opp hverandre hele tida. Dette med å sende folk videre til alle «pælene på snora». «Nå har du vært hos meg, jeg synes du skal reise videre til Marthe. For der er det også gårdsbutikk, men en helt annen opplevelse enn her». Så gjør de kanskje det dagen etterpå, eller uka etter. Dette med at vi hele tida framsnakker hverandre er veien til suksess for oss. Folk tar ofte åkerkvinnerunden, sier hun. 

Vant innovasjonspris

Rimstad eier den ene av de seks bedriftene som utgjør Åkerkvinnene - og som ligger som «pæler på en snor» fra Helgeroa til Stavern.

De utfyller og overlapper hverandre, og tilbyr alt fra såper og kremer, økologiske snittblomster, frilandsgris, grønnsaker, frukt, bær, eukalyptus og vintergrønt, i tillegg til at flere gårdsbutikker har kafé og matservering.

Diverse hage- og interiøroppdrag, hageeventer og innspilling av TV-produksjoner er også en del av konseptet. 

Mandag ble de tildelt bedriftsutviklingsprisen for 2023 av Innovasjon Norge i Vestfold og Telemark. «De har skapt viktige samlingspunkt for lokale og besøkende til Brunlanes. Åkerkvinnene arrangerer felles arrangementer, og bruker hverandres varer og tjenester i stor grad. De sysselsetter særlig kvinner og ungdom, og har skapt arbeidsplasser for langt flere enn seg selv.», het det blant annet i juryens begrunnelse. 

Prisen gir både heder og anerkjennelse, 50 000 kroner og en billett videre til den nasjonale finalekåringen - der premien økes til 250 000 kroner. 

– Kraften i nettverket, der de kan møtes og heie på hverandre, er betydelig. Og viktigere enn mange tenker. Så kan de i tillegg samarbeide. Åkerkvinnene har vist at de kan. Noen av dem så på hverandre som konkurrenter,  men nå samarbeider de på kryss og tvers. Og alle øker omsetningen, sier Helle Stabel i Gründernettverket. 

Omsetningen opp 87 prosent

Guro Rimstad og Lillavendel har gått fra 20 besøkende på en typisk dag i 2014 - til mellom 500 og 600 besøkende på en varm sommerdag nå. 

– I fjor hadde jeg 25 000 besøkende gjennom året totalt, mens jeg bare i sommer har hatt over 15 000 besøkende. Så vi kommer til å overgå fjoråret med god margin, sier hun. 

Fra 2021 til 2022 steg omsetningen med eventyrlige 87 prosent. 

– Både i 2019 og 2020 hadde jeg bare en gårdsbutikk. Så brukte jeg starten av 2020 på å utforme en best mulig søknad til Innovasjon Norge, sammen med Larvik kommune, hvor vi sammen fant fram til den gode ideen. Høsten 2020 fikk jeg beskjed om at jeg fikk pengene som var søkt om, og våren 2021 begynte vi å bygge. Sommeren samme år sto alt ferdig, sier Rimstad. 

Fikk god hjelp 

Camilla Anvik er også takknemlig for all hjelp hun fikk på områdene der hun hadde minst kunnskap. 

– Det møtet i Sliperiet handlet om å tenke nytt i landbruket, og det var mange som møtte opp, deriblant oss. Det er så viktig at kommunen vår tenker på dette med gründere og oppstartsbedrifter - at de hjelper og legger til rette. Vi er gode på det vi driver med, men det er mange ting rundt en bedrift vi ikke er gode på. Og det at kommunen og politikerne legger til rette, så det settes av midler til å få støtte og opplæring, er kjempeviktig. 

– Hva synes du personlig var det vanskeligste? 

– Jeg trengte mest hjelp til søknader, innføring i regler og regnskap. Skal det være et AS eller et enmannsforetak? Alle tingene rundt det å starte bedrift, sier Kamilla Anvik. 

Og legger til:

– Det er skikkelig kult at vi har fått til noe her ute i Brunlanes. Vi har kommet på kartet som en turistattraksjon. Folk reiser på venneturer, på jenteturer og besøker hver enkelt destinasjon.