Fra cellulosefabrikk til ny bydel i Larvik: – Et kinderegg ingen andre i regionen kan tilby

– Hva jeg synes er mest spennende med dette prosjektet? Kanskje at vi starter med helt blanke ark, og bygger ut et område som har ligget brakk og ubebygd i noen tiår, svarer arealplanlegger Ole Sannes Riiser i Larvik kommune. 

Han jobber tett med eiendomsutviklerne i Fritzøe Eiendom om Bergeløkka. Herfra vil næringsaktørene få nærhet til både bysentrum med alle fasiliteter, kollektivtilbud, jernbanestasjon, havn, spektakulære friluftsområder og ikke minst E18. 

– Det kinderegget er det ingen andre kommuner i regionen som kan tilby, fastslår Sannes Riiser.

Området for næring er nesten fire ganger så stort som kontorbygget SAGA, som nettopp sto innflyttingsklart i Hammerdalen. Boligeierne vil på sin side få Bøkeskogen som nærmeste nabo - og fra noen av boligene vil man faktisk få utsikt til tre vannspeil samtidig med Farrisvannet, Farriselva og Larviksfjorden. 

– Det blir et urbant område med leiligheter i alt fra to til sju etasjer , rekkehus og townhouse. Det blir en god kombinasjon, sier markeds- og utviklingsdirektør Linda Brathagen i Fritzøe Eiendom. 

Planprogrammet for området er laget i samarbeid med kommunen og ble vedtatt for rundt et år siden.

Det kan bli en ny "port" inn i Bøkeskogen fra vest, som erstatning for det som nå er et gammelt og avviklet industriområde uten spesielle kvaliteter

Nå har Fritzøe Eiendom sendt inn detaljert reguleringsplan for første utviklingsområde på Bergeløkka. 

– Veldig enkelt sagt handler det om kontorer og næring mot veien, og boliger mot Bøkeskogen, sier Brathagen. 

STORE PLANER: Her kan du se noen av illustrasjonene som Fritzøe Eiendom har fått laget for framtidas Bergeløkka. 

Fritzøe Eiendom ser for seg en litt annen profil for næringslivet på Bergeløkka enn ellers i Hammerdalen. 

– Vi har en drøm om at dette skal utmerke seg som et fantastisk sted å etablere hovedkontor. Vi ser at det skjer en god del sammenslåing av virksomheter, og du finner ikke et bedre midtpunkt for Vestfold og Telemark enn dette, sier Brathagen. 

– På Bergeløkka er man i en by, for området er en del av Larvik sentrum. Det er fire minutter å gå til torget. Man er praktisk talt på E18 og man er nær togstasjon, flyplass og havn. I tillegg er dette den eneste posisjonen i hele Vestfold og Grenland som synes fra hovedveien. Vi skal tilby attraktive arbeidsplasser som også har sentrumsfunksjoner, og tilgjengelig service i umiddelbar nærhet. Skal du til tannlege eller frisøren i løpet av dagen, så ligger det rett borti gata.

Fra kommunens side er det viktig å skape en bydel som sørger for god funksjonsblanding mellom bolig og næring. 

– Nettopp så man klarer å få til en bydel som både styrker boligmassen i byen, men også legger til rette for flere arbeidsplasser i kommunen. Og naturligvis blir det viktig å klare å balansere hensynet til byutvikling opp mot hensynet til landskapsvernområdet Bøkeskogen. Det tror jeg vi fint skal klare å ivareta. Bergeløkka kan jo faktisk bidra til å styrke kvaliteter ved Bøkeskogen hvis området lykkes som en god og attraktiv bydel. Det kan bli en ny "port" inn i Bøkeskogen fra vest, som erstatning for det som nå er et gammelt og avviklet industriområde uten spesielle kvaliteter annet enn at det er åpent, sier Sannes Riiser.

En av de største utfordringene vi har i samfunnet er ensomhet, og det er en ting vi som eiendomsutvikler kan være med og motvirke

Men boligutbyggingen på Bergeløkka skal også ivareta noen viktige aspekter innenfor folkehelse - blant annet når det gjelder å motvirke ensomhet. 

– Vi skal lage fellesarealer og møteplasser der man kan treffes både inne og ute. En av de største utfordringene vi har i samfunnet er ensomhet, og det er en ting vi som eiendomsutvikler kan være med og motvirke, sier Brathagen.

Hun bruker sin egen bestemor som eksempel, som bodde 50 år i samme blokk. 

– Men hun kalte fortsatt naboene sine for fru Gaden og fru Korsrud. De var ikke inne hos hverandre på kaffe. Det var et distansert forhold, med veldig fin plen utenfor, der det også sto flere skilt med «Ikke lek på plenen». Det er det motsatte av hva vi ønsker. Vi skal skape gode møteplasser som gjør at folk kan komme i kontakt med hverandre og motvirke ensomhet.

Fritzøe Eiendom håper reguleringsplanen for området blir vedtatt i løpet av året. 

– Hva skjer videre da? 

– Veldig mange av de overordnede avklaringene er allerede tatt i planprogrammet. Vi er offensive og ser mulighetene, så vi kan begynne å selge næringsarealer og tilby nyetableringer på Bergeløkka. 

– Byggestart i 2026?

– Vi regner med at det vil skje i løpet av 2027. Kommer det attraktive næringsetableringer skal vi være kjappe. Det skal i hvert fall ikke stå på investeringsviljen og farten vår, sier Linda Brathagen. 

Ole Sannes Riiser tror utviklingen av en ny bydel vil gi positive ringvirkninger både for sentrum og hele kommunen, og øke aktivitetsnivået.

– Både fordi vi får flere som bor i sentrum, men også fordi vi får flere som jobber i sentrumsområdet. Både beboere og arbeidstakere som har sitt virke i sentrum er med på å styrke grunnlaget for all virksomhet i byen, og det kan kanskje også gi en klyngeeffekt på sikt. Også syns jeg det er veldig viktig å poengtere at det er ikke bare sentrum dette er bra for, men hele kommunen! Nye arbeidsplasser i sentrum gjør at Larvik som kommune blir mer attraktiv og aktuell for nye innbyggere, uavhengig av hvor i kommunen man ønsker å bosette seg, sier han.