Vant oppdraget med å gjenskape Herregårdshagen: – Finnes ikke lignende i Norge
Finansieringen er allerede på plass for å gjenskape første fase av den historiske Herregårdshagen. Nå er også noen av landets beste fagfolk hentet inn for å bistå i det videre arbeidet.
Onsdag 8. april var det oppstartsmøte inne i den store, ærverdige salen på Herregården for de mange aktørene som etter hvert er involvert i prosjektet.
Vestfoldmuseene-Larvik Museum, Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune har vært med fra starten av. Nå har de også fått med seg arkitektfirmaet Pir 2, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Arkadia Landskap.
Mektig førsteinntrykk
For noen av de sistnevnte var dette det aller første møtet med området - der førsteinntrykket var i kategorien mektig.
– I dag er første gang jeg setter føttene mine her. Jeg er hagehistoriker og landskapsarkitekt, og har holdt på med dette i 30 år. Så det å se på denne hagen, og sette den inn i en norsk kontekst av lignende anlegg fra 1600- og 1700-tallet, er en utrolig drøm, sier Ingeborg Sophie Mellgren Mathiesen.
IVRIGE: Denne gjengen gleder seg voldsomt til sette i gang med arbeidet om å gjenskape den spektakulære Herregårdshagen. Fra venstre: Helene Brokstad (Pir 2), Ellen Reitan (Pir 2), Lars Jakob Hvinden-Haug (NIKU), Ingeborg Mellgren-Mathiesen (Arkadia) og Christine Gjermo (Pir 2).
Hun representerte sitt eget firma, Arkadia Landskap, som er hentet inn på vinnerlaget til arkitektfirmaet Pir 2. Det er de, anført av fagleder Christine Gjermo, som vant anbudskonkurransen om å få lage reguleringsplanen og utomhusplanen for Akantus (Herregården og Herregårdshagen).
Enkelt forklart: hva som kan bygges, og hvordan hagen faktisk skal se ut og brukes.
Om prosjektet Akantus
Larvik kommune og Vestfoldmuseene står sammen om det felles prosjektet som har fått prosjektnavnet Akantus - herregården, hagen og omgivelsene.
Den felles ambisjonen for Akantusprosjektet er å fremheve Larvik og styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, som attraksjon, en kraft i byutviklingen og som en samskapingsarena.
Grunnlaget for Akantusprosjektet er Herregården og hagens unike historie, i tillegg til beslutningen om å samlokalisere museets og deler av kommunens funksjoner i Gamle Mesterfjellet skole.
Samlokaliseringen vil føre til sambruk og samarbeid, både om arealbruk inne og ute.
Det spesielle med Larvik er at det finnes et veldig godt kildegrunnlag her
Pir 2 har også knyttet til seg Lars Jacob Hvinden-Haug, som har vært forsker i Norsk institutt for kulturminneforskning siden 2006. I motsetning til Mellgren Mathiesen - som besøkte Herregården for første gang - kan Hvinden-Haug nesten beskrives som en veteran i området.
– Jeg har tuslet rundt hushjørnene her i snart 20 år. Jeg er arkitekt, men har etter hvert blitt arkitekturhistoriker og jobbet med barokken i europeisk kontekst i Norge. Larvik har vært et av de fremste casene i dette arbeidet. Det spesielle med Larvik er at det finnes et veldig godt kildegrunnlag her, fordi greven først og fremst holdt til i Danmark og ville ha full kontroll på hva som foregikk her. Derfor var det utstrakt korrespondanse mellom forvalterne og greven, sier han.
Kan starte det fysiske arbeidet i 2027
Summingen, diskusjonene og engasjementet innad i Akantus-laget, både rundt bordet under oppstartsmøtet og ikke minst under omvisningen utendørs etterpå, kan sammenlignes med unger som er sluppet løs i godteribakken.
Prosjektleder i Larvik kommune, Elisabeth Reffhaug, lot seg fascinere av begeistringen.
– Det er så gøy å se blikket de har, og oppmerksomheten de gir dette. De har et voldsomt engasjement, og det er morsomt å få en smakebit av det, sier hun.
– Hvorfor ble Pir 2 valgt?
– Kompetansen og kunnskapsnivået til gjengen her i dag er helt spesiell, med en kombinasjon av regulering, landskap og kulturminne. De viktige tingene er ivaretatt. Jeg er veldig godt fornøyd, og synes vi har fått en fin start. Det er noe med det å være her fysisk, sier Reffhaug.
Første fase koster 17 millioner
Arbeidet med reguleringsplanen og utomhusplanen vil pågå gjennom 2026. Tidslinja videre tar utgangspunkt i førstegangsbehandling av reguleringsplanen i kommunestyret i februar 2027, og at de fysiske arbeidene i hagen kan starte sommeren 2027.
Det kan ha vært noen kontroverser. For eksempel hvorfor man river flotte, gamle bygninger. Det er vår oppgave å vise at det var verdt å gjøre det.
Akantus har mottatt over 40 millioner kroner i totale eksterne bidrag. Finansieringen for fase én av Herregårdshagen er i boks og har en prislapp på 17 millioner.
Fase én går fra oversiden av gamle Mesterfjellet skole og ned til «blindtarmen», altså veien som går på tvers mellom Mesterfjellet og der Torstrand skole lå tidligere.
– Hvordan kan dette bli seende ut om noen år?
– Jeg tror det blir en flott møteplass, hvor du kommer inn i fortiden. Man trer inn fra en travel by til en helt annen verden, sier Mellgren Mathiesen.
– Finnes det lignende anlegg i Norge?
– Nei, det kan vi nesten si at det ikke gjør. Herregårdshagen har vært kultivert hele tiden, og utviklet seg. Dette er en slags ruin av en hage som graves fram. Man kan gå lenger tilbake til historien uten å ødelegge noe. Det har aldri vært en landskapspark, slik det er blitt de fleste andre steder, sier Hvinden-Haug.
Prosjekteierne jobber kontinuerlig med å skaffe finansiering til fase to. Denne går fra rivningstomta og ned til Storgata.
Trioen fra Pir 2, NIKU og Arkadia Landskap er bevisste på ansvaret som følger med et slikt prosjekt.
– Vi vet ikke akkurat hva slags holdning Larviks befolkning har hatt til grevskapet og det som skal skje her framover, men det kan ha vært noen kontroverser. For eksempel hvorfor man river flotte, gamle bygninger. Det er vår oppgave å vise at det var verdt å gjøre det. Kommunen har vært veldig modige, og brukt lang tid på å få dette til. I dag kommer vi til et sted hvor det ikke er mange kontroverser, fordi man har bestemt seg for at det er dette man skal gjøre. Vi tror det blir veldig fint å få Larviks befolkning med oss på laget. Vi skal formidle det vi gjør hele tiden. Det betyr at vi tar på alvor både det som gleder - og det som eventuelt gjør vondt - for dem som bor her, sier de.