Produserer verdensledende teknologi fra Larvik: – Voldsom vekst
Larviks næringsliv har langt mer å by på enn steinindustri, landbruk og reiseliv. Techbransjen i byen har over 500 ansatte og omsetter for milliarder hvert eneste år - og enkelte av bedriftene er også verdensledende på det de driver med.
Den aller største av dem heter Jotron og holder til i Ringdalskogen, rett ved E18. Administrerende direktør Merete Berdal - som begynte i Jotron i 1986 og har tilbrakt et helt arbeidsliv på samme sted - leder en bedrift som tiltrekker seg kompetanse fra en stor region.
– Fordelen med å være lokalisert her på Ringdalskogen er at vi har ansatte fra Holmestrand til Skien. Det er et ganske stort nedslagsfelt å rekruttere fra, og et stort arbeidsmarked. Det er viktig, sier hun.
MODERNE LOKALER: Administrerende direktør Merete Berdal i kantina i Jotrons hovedkvarter i Larvik. Techbedriften flyttet inn i nye lokaler i Ringdalskogen næringspark, rett ved E18, i 2020.
– Større miljø enn mange aner
Kanskje er det en smule underkommunisert hvor stort techmiljøet i Larvik faktisk er, med tanke på antallet bedrifter som strekker seg fra Hammerdalen og videre bortover området på begge sider av Lågen, opp til Ringdalskogen.
Herfra leveres det teknologiske løsninger til et stort og internasjonalt marked, enten det er til store infrastrukturprosjekter, offshore, maritim sektor eller kommunikasjonsløsninger for luftfart.
– Det er et ganske stort teknisk miljø i Larvik. Større enn mange aner, hvis du ser på arbeidsplasser, sier daglig leder Per Kristian Vaagland i Process Partner.
Selv om Larvik-bedriften har tunge navn som Aker BP og Equinor på sin kundeliste, er det neppe altfor mange i Larvik som ville dratt kjensel på firmanavnet Process Partner. Og det lever de helt fint med.
– Vi driver ikke med ting som er allment kjent og interessant for et stort publikum. Det hender at jeg får spørsmålet «hva driver du med?». Når jeg da svarer «instrumentell måleteknikk», så sier de «ja vel» og snakker om noe annet. Og det kan jeg godt forstå. Men det er et veldig interessant emne, veldig spesialisert og større variasjon enn mange tror, sier Vaagland.
– Har du noen eksempler på imponerende ting som techbedrifter i Larvik har stått bak?
– Det skal jeg være forsiktig med å uttale meg om, men se for eksempel på Jotron. Mange sjømenn sover trygt i båtene sine fordi de har utstyr fra Jotron ombord. For vår del leverer vi referanseutstyr til norsk offshore. For eksempel kalibreringsutstyr for fiskal måling til blant andre Equinor. Fiskale målestasjoner, for kjøp og salg av olje og gass, er store og sentrale anlegg hvor nøyaktighet er veldig viktig. Men ikke noe samtaleemne på et juleselskap, sier han.
Larvik-bedrift først i verden
Et mulig samtaleemne - eller kanskje en «fun fact» til eventuelle julequizzer - kan derimot handle om verdensledende teknologi utviklet i Larvik. Ikke bare produserte Jotron verdens første nødpeilesender i 1970, som har bidratt til å sette standarden for sikkerhet til sjøs.
– Vi var også først ute med å utvikle en kombinert voyage data recorder, sier Merete Berdal.
– Eller du har sikkert hørt om en black box? spør hun - trolig etter å ha sporet en viss undring hos intervjueren…
– På skip er den boksen skrudd fast i skroget og går ned med båten. På 4000 meters dyp kan det være litt klønete å få den opp. Så vi fant ut at det var lurt å kombinere den med nødpeilesenderen. Den flyter alltid opp og blir alltid funnet, og dataene finnes da inni nødpeilesenderen. Vi var de første i verden til å lage det. I dag er det påbudt å bruke for den profesjonelle flåten, og på det produktet har vi nesten 100 prosent av verdensmarkedet, sier Berdal, som anslår at Jotron har kunder i 110 til 120 land.
VERDENSLEDENDE: Jotron leverte verdens første nødpeilesender i 1970 og er fortsatt verdensledende på mye av det de driver med. Et eget glassmonter viser fram noen av de historiske produktene som er produsert opp gjennom årene.
Videre har Jotron cirka 190 ansatte og nærmere en milliard i omsetning - bare ved hovedkontoret i Larvik. I tillegg har de 100 ansatte i Litauen, og kontorer i Houston, Newcastle og Singapore.
– Totalt sett er vi rundt 350 ansatte. Og i fjor kjøpte vi et datterselskap i Oslo som heter Jotron Skipper, som passer godt inn i vår maritime portefølje. De er også 30 ansatte. Vi har hatt en voldsom vekst, egentlig. Vi holder til i to veldig forskjellige markedssegmenter: maritimt og ATC (air traffic control). Også ATC-markedet har vokst, sier Berdal.
Mindre sårbare enn mange konkurrenter
Jotron flyttet inn i splitter nye lokaler 12.mars i 2020 - akkurat samme dag som Norge stengte ned på grunn av koronapandemien. Men der mange bedrifter fikk det tøft, og opplevde store problemer med forsyningskjeden, greide Jotron seg oppsiktsvekkende bra.
– Det som kanskje var unikt i vårt tilfelle er at vi har kontroll på hele verdikjeden selv. Altså at vi produserer egne kretskort, og selv har regien på den jobben som elektronikkprodusenten gjør. Vi kjøper inn komponenter, setter dem på kort og gjør alt til produktet er ferdig, i stedet for å kjøpe halvfabrikata fra en underleverandør. Det har gjort at vi har klart oss mye bedre enn konkurrentene på leveringstid, både under pandemien og etterpå, forklarer Berdal.
– Så dere er mindre sårbare?
– Vi kan i hvert fall gjøre egne prioriteringer. Vi er ikke i kø hos en underleverandør som har flere hundre kunder, der alle roper og vil ha prioritert sine ting. Vi kan prioritere våre egne ting, på vår egen fabrikk.
– Når du sier at dere er verdensledende på enkelte produkter - er det en subjetiv oppfatning, eller «svart på hvitt»?
– På den maritime siden er vi anerkjent som verdensledende. Kommer du inn i en skipshandel et eller annet sted i verden og skal ha en nødpeilesender, så vil mange si at de skal ha en «Tron». Vi har også verdens beste recorder og store deler av verdensmarkedet. På radio er det tre store i verden, og der er vi mer jevnbyrdige med andre. Men totalt sett som leverandør har vi ikke problemer med å bruke ordet verdensledende, sier Berdal.
For å holde på den posisjonen har Jotron etablert en egen forskningsgruppe som skal jobbe langsiktig med utvikling, foruten gjengen som holder hjulene i gang i det daglige.
– Det å tenke 5-10 år fram i tid, og se hvilke muligheter og løsninger som ligger der, er noe den forskningsgruppa skal ha fokus på. Vi har over 50 utviklingsingeniører her, men likevel er det alltid for mye å gjøre - både med å forvalte produktporteføljen og utvikle produktene våre. Noen synes det høres hårete ut å si verdensledende. Poenget er ikke at hver og en av oss skal være verdensmester, men at vi som organisasjon skal være litt bedre enn konkurrentene våre, sier hun.
Larviks "Silicon Valley"
Skal man være verdensledende - eller for den saks skyld norgesledende - betyr det selvsagt noe å ligge strategisk plassert rent geografisk. Og her har Larvik et fortrinn sammenlignet med mange andre byer.
– Larvik ligger veldig sentralt i en stor region. Det er kort vei til Torp, vi har hurtigbåt til Danmark, og ikke minst har vi en av Norges mest sentrale havner med kort vei til Europa. For oss i techmiljøet som reiser mye hjelper det mye å være sentralt plassert, sier Dag Thorstensen i Process Partner.
Under en foredragskveld for næringslivet på Vadskjæret tidligere i høst brukte han betegnelsen «Larviks Silicon Valley» om techmiljøet langs Elveveien, Hegdal, Ringdalskogen og Hammerdalen.
KORT VEI TIL ALT: På begge sider av Lågen ligger techbedriftene på rekke og rad. Herfra er det noen få minutter til E18, flyplassen ligger et kvarter unna, hurtigbåt til Danmark fem minutter unna - og ellers kort vei til de store nabobyene i Vestfold og Telemark.
– Det jeg mener er at miljøet for instrumentering og digitale sensorer er stort i Larvik, sett i et nasjonalt perspektiv. Du skal lete lenge i andre byer for å finne noe tilsvarende innen for eksempel prosessinstrumentering. Så ligger bedriftene i området langs Lågen, derav Valley-begrepet. Men finn gjerne på et annet navn om du vil, ler Thorstensen.
– Hva er grunnen til at techmiljøet i Larvik er såpass stort?
– Innen instrumentering er det mye knoppskyting fra andre bedrifter. Altså at folk slutter i et firma for å starte noe annet, fordi de ser nye eller parallelle ideer. Tormatic startet i 1968, og derfra har det vært flere knoppskytinger, oppkjøp og salg. Instruktek er et eksempel på en knoppskyting fra Tormatic på 80-tallet, og Process Partner er igjen en knoppskyting av Instruktek, sier Per Kristian Vaagland.
– Dette er bedrifter som server et vidt spekter innenfor teknologimarkedet, fra El-verk, forskning, prosessindustri, marin sektor og olje og gass med flere. Mange av bedriftene er veldig fremtidsrettet med ny teknologi, som for eksempel Abax og Reen, sier Thorstensen.
Mindre svaberg, mer tech
– Hvordan er samarbeidsklimaet i dette miljøet i Larvik? Heier man på hverandre og samarbeider i den grad det er mulig?
– Jeg vil svare ja på alt, nesten. Når vi har store pakker, prøver vi å bruke lokale leverandører og samarbeidspartnere. I vår filosofi er det det beste. Vi lever fint side om side, fordi vi ligger litt i hver vår nisje, sier han.
De mener det er på tide at techmiljøet i Larvik får litt mer oppmerksomhet - ikke minst med tanke på byens attraktivitet for næringsliv og tilflyttere.
– Vi har jobbet i bransjen i nærmere 40 år, og det er så mange interessante og flinke mennesker som holder til her. Det blir gjort enormt avanserte ting her i Larvik. Denne byen er mye mer enn Bøkeskogen og flotte svaberg. Det er mangfoldighet i næringslivet her, og det tror jeg er veldig viktig når Larvik som kommune skal presentere seg, sier Vaagland.
– Så mindre svaberg, og mer tech?
– Det høres greit ut. Svabergene kan vi godt ha for oss selv, flirer han.