Flyttingen til Larvik åpnet for gründereventyr
Familien på tre fikk tre ganger så stor plass å boltre seg på, muligheten til å realisere en barndomsdrøm og en mindre stressende hverdag. Etter flyttingen til Larvik har også Oslo-gutten Martin (33) fått opp øynene for noe han ikke trodde han kom til å like så godt.
– Jeg har bodd i leiligheter på størrelse med bodene her, liksom. Og som et blokkbarn er det aller første gang jeg bor i et hus, sier Martin Orderud.
Han er født og oppvokst i Oslo, men plages ikke av hjemlengsel etter å ha flyttet til Larvik med samboer Synne Rognlien Henie (31) og deres felles barn Jacob (1).
– Det var ikke vanskelig å overtale meg. Synne gjorde det tidlig klart at hun på et tidspunkt ville ha hus og bo i Larvik, i nærheten av foreldrene sine. Da vi fikk Jacob var det ikke noe mer å lure på, sier han.
Åpnet butikk fire måneder etter flytting
Ved påsketider i fjor solgte de sin 58 kvadrat store leilighet i Oslo. Bare én måned senere kjøpte de hus på Frostvedt i Larvik, med overtakelse i starten av juli. Leiligheten i Oslo, rett bak slottet, gikk for 5,7 millioner. Huset i Larvik - med tre ganger så stor plass og til sammen fire halvetasjer - fikk de for en god del mindre.
Dermed hadde de både råd til å pusse opp og forme hjemmet akkurat slik de ønsket seg, i tillegg til at Synne kunne realisere sitt ønske om å starte en egen butikk. I oktober i fjor - fire måneder etter at de flyttet til Larvik - åpnet hun barneklærbutikken Lille Vidunder i gågata i sentrum.
Paret eier butikken sammen, men Synne holder i den daglige driften.
– Det var ikke aktuelt å starte egen butikk i Oslo, men det var en mulighet da vi flyttet hit. Det har vært en drøm for meg å starte noe eget, men jeg har ikke akkurat visst hva. Da jeg ble gravid og vi fikk Jacob, falt det seg naturlig med et konsept innen barneklær. Det var noe jeg følte Larvik trengte mer av, og jeg håper selvfølgelig at befolkningen er flinke til å bruke nisjebutikkene i sentrum, sier hun.
For en som aldri har bodd hus var det faktisk ganske kult å klippe plenen for første gang.
– Synne er et arbeidsjern, har vært butikksjef i Specsavers tidligere og gjort det veldig bra. I stedet for å jobbe så mye og så iherdig for noen andre ønsket hun seg noe eget. Det er kanskje litt mer givende, supplerer Martin.
– Selv om det er jeg som jobber der og driver Lille Vidunder, hadde jeg ikke klart dette uten Martin. Det som gjorde at vi flyttet så raskt, da vi først hadde bestemt oss, var at jeg skulle starte butikk. Jeg er oppvokst på Nanset, og vi var på mange visninger i området her. Vi lurte på om vi skulle «makse» det vi hadde mulighet til å kjøpe hus for, men endte til slutt opp med et oppussingsobjekt og er veldig fornøyd med valget. Nå har vi jo fått det akkurat slik vi vil, sier Synne.
I bildekarusellen over ser du hvordan Synne og Martin så løsninger på visning - og pusset opp slik de ville ha det.
Mindre stress i hverdagen
Martin har jobbet som servicetekniker siden han var 18 år gammel, og videreførte den karrieren også etter at forlot hovedstaden. I tillegg har han oppdaget gleden ved å fikse andre ting som følger med det å være huseier.
– For en som aldri har bodd hus var det faktisk ganske kult å klippe plenen for første gang. Da klødde det i fingrene etter å gå løs på resten av hagen og hekken i samme slengen. Jeg hadde aldri tenkt at det kom til å være såpass gøy. Men hvem vet, kanskje får jeg grønne fingre etter hvert også, flirer han.
Jeg vet at ytterligere 3-4 par er på vei hit. Så vi begynner å bli en stor gruppe her i Larvik.
På spørsmål om hvordan han har funnet seg til rette i Larvik gjennom det første året, etter å ha bodd i Oslo hele livet, svarer 33-åringen slik:
– Jeg stortrives her! Det er et liv jeg kan like. Det jeg var litt redd for var at dette ville bli et småbyopplegg hvor alle vet alt om alle. Men det virker som om man trygt kan ha et skjelett eller to i skapet, ha-ha.
– Så det blir ikke for smått for en kar fra Oslo?
– Nei, det synes jeg ikke. I 20-årene ble det mye fest og moro i helgene, men etter at jeg møtte Synne for seks år siden, og vi etter hvert fikk Jacob, er jeg blitt mer voksen og roligere. Jeg trenger ikke «jetsetlivet» lenger. Jeg merket det godt under korona, at det var litt deilig at det ikke var «push» på å være ute torsdag, fredag og lørdag.
– Hva liker du best med å bo her?
– Å ha mer plass å boltre seg på. Og så er folk litt mer stresset i Oslo. De sitter på telefonen sin og durer forbi hverandre. Vi handler på den lokale matbutikken her, og folk stopper og skravler. Det er en grunn til at det er kø på parkeringsplassen utenfor, for folk blir gjerne værende en time. Sånn var det aldri i Oslo, sier Martin.
Flere vennepar er på vei
Selv om han kan savne kompisene fra Oslo, har paret et solid nettverk i Larvik. Synne tilhører en stor venninnegjeng på drøye 20 jenter, der mange har tatt med seg partneren og flyttet til Larvik.
– Jeg er heldig, for Synne har en ekstremt stor jentegjeng der nesten alle har type. Så vi er blitt en god gjeng som bor her allerede, og flere ser for seg å flytte i løpet av et år eller to. Det er ganske viktig for meg, som alltid har vært en sosial type, å ha et eget nettverk her. Jeg har fått kompiser å henge med. For eksempel er jeg veldig glad i å spille golf, og nesten alle guttene i gjengen spiller på golfbanen i Larvik, sier Martin.
Synne forteller at fem par allerede har flyttet hjem til Larvik.
– Noen har allerede kjøpt hus, så det blir veldig bra. De fleste flytter hjem igjen, men noen blir værende der de er. Det er selvsagt forståelig, det også. Men jeg vet at ytterligere 3-4 par er på vei hit. Så vi begynner å bli en stor gjeng her i Larvik, sier hun.